I dagens artikkel skal vi snakke om Eilif Straume, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Fra opprinnelsen til i dag har Eilif Straume vært gjenstand for debatt, diskusjon og analyse på ulike områder. Dets relevans og innvirkning på samfunnet posisjonerer det som et tema av allmenn interesse, enten det er på grunn av dets innflytelse på populærkultur, vitenskap, politikk eller et hvilket som helst annet felt. Gjennom artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Eilif Straume, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette emnet.
Eilif Straume | |||
---|---|---|---|
Født | 2. okt. 1928![]() Halden (Østfold) | ||
Død | 18. aug. 2012![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kulturjournalist, litteraturkritiker, lyriker, radioprogramleder, lektor, filolog ![]() | ||
Barn | Anne Cathrine Straume | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
Utmerkelser | Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (1988) Lytterprisen (1979) |
Eilif Johannes Straume (1928–2012) var en norsk journalist, kringkastingsmann og litteraturkritiker.[1]
Han var særlig kjent for sine mange innslag om litteratur i kulturprogrammer i NRK. Etter at han sluttet i NRK i 1982, virket han først i VG et år, deretter som teater- og lyrikkanmelder i Aftenposten til han gikk av i 1997.
Han ble i 1979 medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og av Kritikerlaget, og satt i en periode i PEN-klubbens styre. Han har redigert en rekke lyrikk-antologier. Selv utga han en diktsamling i 1997, med tittelen "Mellomaktsmusikk".
Eilif Straume fikk Riksmålsforbundets Lytterpris i 1979. I 1988 fikk han Dalgards kritikarpris.
Eilif Straume var far til Anne Cathrine Straume som også er prisvinnende litteraturkritiker, ansatt i NRK. Han var oppvokst i Sponvika ved svenskegrensa mot Halden.[1] Han tok examen artium og hovedfag i språk med en avhandling om Olav Aukrust. Etter en tid som statist ved Nationaltheatret var han lektor ved Eidsvoll landsgymnas.