I den moderne verden har Eero Mäntyranta blitt stadig mer aktuelt. Enten på et personlig, faglig, politisk eller kulturelt plan har Eero Mäntyranta fått en betydning som ikke kan overses. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Eero Mäntyranta, fra dens innvirkning på våre daglige liv til dens innflytelse på samfunnet som helhet. Vi vil analysere utfordringene og mulighetene som Eero Mäntyranta gir, samt mulige løsninger og strategier for å møte dem. Med en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å tilby en helhetlig visjon om Eero Mäntyranta og dens rolle i samtiden.
Oslo 1966: gull på 30 km, sølv på stafetten og bronse på 50 km
Han gikk til topps på 15 km i Holmenkollen i årene 1962, 1964 og 1968.
«Gendoping»
Mäntyranta hadde en naturlig genetisk tilstand som økte antallet røde blodceller (Polycythemia). Dette gjorde at Mäntyranta hadde en helt unik evne til å transportere oksygen til musklene, noe som ga en enorm fordel i utholdenhetskapasitet. Tilstanden ble påvist gjennom en DNA-studie av over 200 av Mäntyrants familiemedlemmer.
I 1972 ble Mäntyranta likevel den første finne som testet positivt for doping. Han innrømmet senere å ha tatt hormonbehandling, dette var ikke ulovlig på denne tiden.