Nå for tiden er Edvard Larsen et tema som vekker interesse hos mange mennesker rundt om i verden. Over tid har Edvard Larsen fått stor relevans på ulike felt, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har skapt debatter, kontroverser og dype refleksjoner blant eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi analysere rollen som Edvard Larsen spiller for øyeblikket og utforske dens implikasjoner i ulike sammenhenger.
Edvard Larsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. okt. 1881![]() Christiania | ||
Død | 10. sep. 1914![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Martin Edvard Larsen (født 27. oktober 1881 i Oslo, død 11. september 1914 samme sted) var en norsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Larsen vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i tresteg, bak britiske Timothy Ahearne og John Garfield MacDonald fra Canada.
Fire år senere, under 1912 i Stockholm kom han på sjetteplass i tresteg og han deltok også på det norske stafett-laget på 4 x 100 meter.
Larsen ble norsk mester i tresteg 1900, 1906, 1908 og 1911 og i lengdehopp 1906 og 1908.
Han var ved sin død anført som maskinist.[1]
Plassering | Øvelse | År |
---|---|---|
Gull | Lengde | 1906, 1908[2] |
Gull | Tresteg | 1900, 1906, 1908, 1911[3] |
Sølv | 100 meter | 1911[4] |
Bronse | 1500 meter | 1899[5] |