Edil
I dagens verden er Edil et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker. Fra dens relevans i historien til dens anvendelser i dag, har Edil vært gjenstand for studier, debatt og utforskning på en rekke felt. Gjennom årene har det blitt et grunnleggende element i våre daglige liv, og har påvirket både vår kultur og vår livsstil. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Edil, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og mulige fremtidige implikasjoner.
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»)[1] var en posisjon i den romerske republikk. Basert i Roma var edilene ansvarlig og hovedoppsyn med offentlige bygninger, veier og kornutdelinger,[2] foruten også regulering av offentlige festivaler (Ludi plebeii). De hadde også makt til å tvinge gjennom offentlig orden.
Den romerske tradisjon hevder at de første ediler var assistenter for plebeiernes tribuner, første gang i 494 f.Kr. Plebeierne hadde sine arkiver ved gudinnen Ceres’ helligdom i Forum Boarium, «kvegmarkedet». Navnet til edilene antyder at de hadde noe med helligdommer å gjøre, men den greske oversettelsen agoranomos antyder at de var inspektører av markedet, iallfall i begynnelsen, og representerte handelsmennene som ikke tilhørte adelen, og således allierte seg med plebeierne.[1]
Det var to par av ediler: de første var plebeiiske ediler (ædiles plebis) og kun plebeiere kunne hadde denne posisjonen; de andre to var kurule ediler (ædiles curules), åpen for både plebeiere og patrisiere i alternerende år. En ædiles curules var klassifisert som en magister curulis.
Referanser
Litteratur
- McCullough, Colleen (1990): The First Man in Rome. Avon Books. ISBN 0-380-71081-1.