Eddington-luminositet
I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Eddington-luminositet og oppdage dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Enten vi snakker om Eddington-luminositets innflytelse på dagens samfunn, dens betydning i historien, dens relevans i dagens verden, eller dens innvirkning på fremtiden, er det ubestridelig at Eddington-luminositet spiller en grunnleggende rolle i livene våre. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike perspektiver og analysere hvordan Eddington-luminositet har formet og vil fortsette å forme vår verden. Så gjør deg klar til å legge ut på en spennende reise der vi vil utforske de mange fasettene til Eddington-luminositet og dens implikasjoner i vår virkelighet.
Eddington-luminositet (også Eddingtongrensen) er den høyeste luminositet som kan passere gjennom et lag av gass i hydrostatisk likevekt. Det utoverrettede strålingstrykket på en stjernes ytterste gasslag balanserer da på gravitasjonens innoverrettede akselerasjon. Ut fra masse-luminositets-sammenhengen kan likevekten benyttes for å sette grensen for en stjernes maksimale masse. Om en stjernes luminositet overskrider Eddingtongrensen for et lag på stjerneoverflaten kastes gasslaget ut fra stjernen. Fenomenet er oppkalt etter Arthur Eddingtons innsats på 1920-tallet.
Eksempel
Gammaglimter, novaer og supernovaer er eksempel på systemer som overskrider sin Eddington-luminositet med en stor faktor over svært korte tidsrom. Ved slike tilfeller blir resultatet en radikal endring i fysikalsk struktur i form av at en del av stjernenes masse støtes ut. Visse røntgenbinærer og aktive galaksekjerner har evnen til å opprettholde luminositeter helt oppunder Eddingtongrensen over betydelig tid.
Litteratur
- Juhan Frank, Andrew King, Derek Raine (2002). Accretion Power in Astrophysics (på engelsk) (tredje opplag utg.). Cambridge University Press. ISBN 0-521-62957-8.