I dagens artikkel skal vi snakke om Dødsattest, et tema som har blitt spesielt aktuelt i nyere tid. Dødsattest er et tema som har vakt interesse hos eksperter og allmennheten, skapt debatter og vekket refleksjon. Gjennom årene har Dødsattest vært gjenstand for studier, analyser og kontroverser, noe som har ført til større forståelse og bevissthet om viktigheten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Dødsattest, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. I tillegg skal vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Dødsattest, med mål om å gi en fullstendig og berikende oversikt over dette fascinerende temaet.
![]() | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
En dødsattest, eller en dødsmelding, er en attestasjon, eller en erklæring, på at et menneske er avgått ved døden.[1] Den skrives ut av en lege eller en patolog etter at døden har inntrådt og inneholder opplysninger om den dødes navn, fødselsnummer, registrert bosted, dødskommune og -sted samt opplysninger om umiddelbar, underliggende og medvirkende dødsårsak.[2]
Det er anledning til spesielt å underskrive på at det ikke er grunn til å anta at døden er voldt ved straffbar handling, som er nødvendig å erklære ved kremasjon eller om liket skal føres ut av riket.
En kopi av dødsattesten kan benyttes som "Melding om unaturlig dødsfall" til lokale politi. Slik melding gis vanligvis per telefon fra legen til politiet ved de fleste uventede dødsfall.
Attesten sendes lokal lensmann for utstedelse av skifteattest/uskifteattest, registrering i folkeregister, melding til sognepresten og videresending til den offentlige lege (kommunelege 1, kommuneoverlege eller stadsfysikus) for føring i kommunens dødsprotokoll og til dødsårsakregisteret. Dødsattesten sendes fra den offentlige lege til Statistisk sentralbyrå. Melding om dødsfall sendes også til NAV trygd, Statens kartverk, Statens lånekasse for utdanning, Pensjonskasser/forsikringsselskaper og til firmaer som driver med telefonsalg og annen annonsering slik at den døde kan fjernes fra deres registre.