Dyspné
I dagens verden har Dyspné blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om viktigheten av ernæring for helse, kampen for menneskerettigheter, teknologiske fremskritt eller feiring av en spesiell dato, dekker Dyspné uendelige muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Dyspné, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere hvordan Dyspné har utviklet seg over tid, samt hvilke utfordringer og muligheter den byr på nå. Bli med oss på denne fascinerende reisen gjennom Dyspné og oppdag alt dette temaet har å tilby!
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dyspné[a] er et vanlig symptom hos pasienter med hjerte- og lungesykdom, som er den medisinske samlebetegnelse hvor pasienten subjektiv angir åndenød eller smerter knyttet til åndedrettet, eller hvor en objektivt kan observere respirasjonsforstyrrelser. Tilstanden kan være akutt eller kronisk og kan være et symptom eller tegn på en rekke ulike medisinske tilstander, inkludert blokkering av luftveiene, luftveissykdommer (for eksempel astma og bronkitt), hjertesykdommer og blodmangel.
Årsaker
- lungesykdommer, som for eksempel astma, pulmonal hypertensjon, atelektase, emfysem, lungekreft og så videre.
- sykdommer knyttet til brystkassen, for eksempel pneumothorax
- sykdommer knyttet til andre organer i brystkassen, for eksempel hjertet
- sykdommer i nervesystemet
- systemsykdommer, for eksempel anemi
- sykdommer knyttet til inntak av medisiner, rusmidler eller giftstoffer.
Andre termer som beskriver åndedrettsforstyrrelser
- tachypné, hurtig åndedrett.
- bradypné, langsomt åndedrett.
- ortopné, dyspné som er stillingsavhengig, opptrer ved liggende stilling
- paroxysmal nokturnell dyspné, dyspné som opptrer om natten ved søvn.
Fotnoter
Eksterne lenker
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |