Dyrtid

I dagens verden er Dyrtid et emne som fanger oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Dyrtid vært gjenstand for debatt, kontroverser og studier, og skapt konstant interesse på forskjellige områder. Enten på grunn av sin relevans i samfunnet, sin innvirkning på økonomien eller sin innflytelse på populærkulturen, har Dyrtid blitt et tema av stor betydning og betydning. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Dyrtid, analysere utviklingen over tid og undersøke dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen.

Dyrtid er en økonomisk situasjon der etterspørselen etter viktige varer er større enn tilgangen, slik at prisene stiger uvanlig mye.[1]

I Norge er begrepet i særlig grad brukt om situasjonen under og like etter første verdenskrig. I tida fra 1914 til 1920 blei levekostnaden for en vanlig familie mer enn tredobla.[2] «Kamp mot dyrtida» var da en sentral parole for arbeiderbevegelsen. Blant annet var det 6. juni 1917 40 000 i demonstrasjonstog mot dyrtid i hovedstaden. Nasjonalt deltok opp imot 300 000 i streiker på initiativ fra Landsorganisasjonen. Regjeringa bevilga 84 millioner kroner i direkte dyrtidshjelp, og på flere arbeidsplasser fikk arbeiderne gjennomslag for krav om dyrtidstillegg.[3]

I desember 1918 møttes Stortinget til en ekstraordinær sesjon (overordentlig storting) blant annet for å drøfte dyrtidsspørsmål og vedta dyrtidstillegg til offentlig ansatte.[4]

I seinere tider er begrepet inflasjon mer brukt, mens dyrtidsbegrepet tidvis brukes agitatorisk. Blant annet blei det rundt 1970 knytta til kampen mot norsk medlemskap i EEC (det seinere EU), da en av motstandsorganisasjonene tok navnet Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid.

I 2022 blei ordet dyrtid tatt i bruk igjen, da det blei ei unormalt kraftig prisstigning, særlig på strøm, drivstoff og mat. En rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO i august 2022 viste at matvareprisene i Norge steig med 10,4 prosent fra juli 2021 til juli 2022.[5] Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte i Stortinget 25. oktober 2022: «Det er energikrise. Det er dyrtid. Det rammer de mest sårbare, i Europa, og samtidig – sårbare mennesker i land som nå opplever sult og livstruende mangler.»[6]

Se også

Referanser

  1. ^ Definisjon i Det Norske Akademis ordbok; besøkt 18. mars 2020.
  2. ^ Thomas Olsen: «Varemangel og dyrtid»[død lenke], på Norsk digital læringsarena; besøkt 18. mars 2020.
  3. ^ Kristian Steinnes: «Kjempet mot dyrtid og vareknapphet», Morgenbladet 5. februar 2018; besøkt 18. mars 2020.
  4. ^ Stenografiske referater fra det overordentlige storting i 1918; besøkt 19. mars 2020.
  5. ^ Poppe, Christian; Kempson, Elaine (2022). «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022». Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Besøkt 6. desember 2022. 
  6. ^ Statsministerens kontor (25. oktober 2022). «Statsministerens redegjørelse for Stortinget om krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. desember 2022.