Dyreplankton

I dag vil vi snakke om Dyreplankton. Det er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene, og Dyreplankton dekker et bredt spekter av aspekter som spenner fra historie til nåtid. I denne artikkelen skal vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Dyreplankton, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunn. Vi vil fordype oss i røttene, analysere utviklingen over tid og undersøke dens relevans i dag. Dyreplankton er et tema som utvilsomt skaper stor interesse og debatt, så vi håper å gi en klar og fullstendig visjon om det.

Hoppekreps (Copepoda) er blant de vanligste dyrene innenfor dyreplankton.

Dyreplankton, eller zooplankton, er de heterotrofe artene av plankton. De atskiller seg som polyfyletisk gruppe fra den autotrofe gruppen av planteplankton. De fleste dyreplankton er protister, men det er også mange dyr som lever planktonisk hele (holoplankton) eller deler av livet (meroplankton). Bortsett fra noen unntak (f.eks. maneter og krill) er de som regel for små til å kunne sees med det blotte øye. De fleste dyreplankton er filterspisere, noen er også detrivore.

Felles for alle typer plankton er at de følger vannmassenes bevegelser og ikke har betydelig horisontal egenbevegelse. Noen grupper plankton har imidlertid evnen til å stige eller synke i vannet. Dyreplankton utgjør tre hovedgrupper.

  • Mikrozooplankton (0,01 mm) er i norske farvann dominert av larvene til virvelløse bentiske dyr.
  • Mesozooplankton (0,1–1 mm) omfatter i norske farvann planteetende hoppekreps (for eksempel Acartia, Oithona), samt de svært viktige beiteartene raudåte, feitåte og ishavsåte. I Nord-Atlanteren lever også åte-arten Calanus helgolandicus som lett forveksles med raudåte.
  • Makrozooplankton (> 1 cm) domineres av maneter og ulike arter av krill, for eksempel planteetende Thysanoessa inermis og øvrige arter, samt dyreetende amfipoder som Themisto libellula, videre grupper som Medusae, planteetende svarte vingesnegler som Limacina helicina, eller dyreetende hvite vingesnegler som Clione limacina («liten havengel»), kamsnegler som Beroe cucumis, dens fjerne slektning Martensia ovum, samt ikke minst fiskelarver. Større makrozooplankton er en viktig matkilde for fisk og sjøfugl.[1]

Referanser

  1. ^ Weslawski, Jan Marcin (2011). «Adventfjorden – Arctic Sea in the Backyard» (PDF). Hefte (på engelsk). Polske oseanografiske institutt. Besøkt 26. desember 2013. 

Eksterne lenker