Dragefjellet

I dagens verden er Dragefjellet et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Enten i politikk, vitenskap, teknologi eller kultur, har Dragefjellet fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har skapt debatter og refleksjoner i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Dragefjellet i dybden, analysere dets mange fasetter og dets innflytelse på hverdagen. Fra opprinnelsen til nåtiden, vil vi ta en omvisning i Dragefjellet for å forstå dens betydning i dag og dens projeksjon i fremtiden.

Dragefjellet
Dragefjellet sett fra sjøen.
Kart
Dragefjellet
60°23′24″N 5°18′56″Ø
Dragefjellet sett fra Fløyen.

Dragefjellet het opprinnelig Sydnesfjellet[1] som den nordligste delen av høydedraget Sydneshaugen i strøket Sydnes i Bergen, og fikk sitt nåværende navn etter leken med drager («buedraker») der vinden tok godt på Dragefjellspynten og førte dragene til værs. Det var flere slike dragehauger i byen.[2]

På Dragefjellet var det et rettersted som ble flyttet litt lengre sør til Rakkerhaugen (Sydneshaugen) i 1645.

Fra begynnelsen av 1800-tallet drev Ditmar Meinert steinbrudd på Dragefjellet etter stein til ballast. Kommunen satte på slutten av 1800-tallet i gang steinuttak i større målestokk fra Dragefjellet,[3] først til bygging av hopsmuren på Bradbenken fra 1879, deretter til andre kaianlegg, og etter 1906 ble det tatt ut 23 000 m3 for å ferdigstille Nøstegaten og kaiene der.[2] Stein fra disse bruddene endte som brostein, i grunnmurer og trapper.[4]

Dragefjellet skole

På den flaten som oppstod etter steinuttakene ble Dragefjellets skole reist[5] i 1891, med Klaus Hanssen som pådriver.[6] Veien som førte fra skolen ned til utløpet av Sydneskleiven, fikk da navnet Skoleveien, men ble i 1976 omdøpt til Dragefjellsbakken.[7] Og i 1980 ble skolen nedlagt og overtatt av universitetet i Bergen. Fra 1995 har Dragefjellet skole huset Det juridiske fakultet.

Referanser

  1. ^ «Dragefjellet», Bergen byleksikon
  2. ^ a b Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859. 
  3. ^ «Foto av steinbruddet ned mot Jekteviken». Arkivert fra originalen 27. mai 2024. Besøkt 27. mai 2024. 
  4. ^ «Magnus Vollset: «På byvandring i steinbyen Bergen», 14. august 2020». Arkivert fra originalen 27. mai 2024. Besøkt 27. mai 2024. 
  5. ^ Foto av Dragefjellet skole over steinbruddet, fotografert 1910-20. Arkivert 27. mai 2024 hos Wayback Machine. Arkivet etter havneingeniøren. Bergen byarkiv
  6. ^ Pål Engesæter: «Han var verdensberømt i Bergen», Bergens Tidende 10. oktober 2019
  7. ^ «Dragefjellsbakken», Bergen byleksikon

Eksterne lenker