I våre dager er Dorando Pietri et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet. Over tid har vi sett hvordan Dorando Pietri har fått plass på ulike områder, fra politikk til underholdning. Det er tydelig at Dorando Pietri har generert en stor innvirkning på måten vi lever og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Dorando Pietri og dens innflytelse på hverdagen vår, samt utfordringene og mulighetene den gir for fremtiden.
Dorando Pietri | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. okt. 1885![]() Correggio | ||
Død | 7. feb. 1942[1]![]() Sanremo | ||
Beskjeftigelse | Maratonløper, friidrettsutøver ![]() | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
Sport | Friidrett | ||
Aktiv | 1904–1911 | ||
Høyde | 159 centimeter | ||
Dorando Pietri (født 16. oktober 1885, død 7. februar 1942) var en italiensk friidrettsutøver. Han er kjent for den dramatiske avslutningen og den påfølgende diskvalifikasjonen etter maratonløpet under OL 1908 i London.
2. april 1906 vant Pietri kvalifiseringsløpet til jubileumslekene i Athen som skulle avholdes senere samme år. I selve OL-løpet måtte han bryte løpet på grunn av magesmerter, da han ledet med fem minutter.
56 løpere startet maratonløpet i London, deriblant Pietri og landsmannen Umberto Blasi. Det var uvanlig varmt denne dagen, og løpet startet kl. 14:33 24. juli 1908.
Pietri åpnet løpet forholdsvis rolig, men etter at de hadde passert halvveis, begynte han å arbeide seg fremover i feltet. Etter 32 km lå han på andreplass, 4 minutter bak sørafrikaneren Charles Hefferon. Da han fikk høre at Hefferon var i ferd med å sprekke, økte Pietri tempoet ytterligere, og tok ham igjen etter 39 km.
Anstrengelsen hadde sin pris, og bare to kilometer før mål begynte Pietri å merke effekten av den store anstrengelsen og dehydrering. Da han kom inn på stadion, tok han feil vei, og da dommerne ga tegn om dette, falt han om for første gang. Han kom seg på beina med hjelp fra dommerne, foran 75 målløse tilskuere.
Han falt ytterligere fem ganger, og hver gang ble han hjulpet på beina av funksjonærene. Omsider greide han å passere mållinjen, totalt utslitt, som førstemann. Av totaltiden, 2.54.46, bruke han ti minutter på de siste 350 meterne. Amerikaneren Johnny Hayes var nummer to i mål. Det amerikanske laget leverte øyeblikkelig en protest på grunn av Pietri hadde mottatt hjelp fra funksjonærene. Protesten ble tatt til følge, Pietri ble diskvalifisert og fjernet fra de endelige resultatlistene.
Pietris prestasjon beveget det store publikumet. Som kompensasjon for medaljen han gikk glipp av, sendte dronning Alexandra ham en forgylt sølvpokal.
Pietri ble internasjonalt kjent, blant annet komponerte Irving Berlin en sang til ham (Dorando), og Pietri mottok forespørsler om å delta i oppvisningsløp USA. 3. november 1908 ble det arrangert et løp mellom Hayes og Pietri i Madison Square Garden i New York. Pietri vant både dette løpet og et lignende løp som ble arrangert 15. mars 1909.
Han returnerte til Italia i mai 1909, og fortsatte som profesjonell løper i ytterligere to år. Han løp sitt siste maratonløp i Buenos Aires 24. mai 1910, der han satte personlig rekord med 2 timer, 38 minutter og 48 sekunder.