Dolkhaler

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Dolkhaler, et konsept som har fått relevans de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Dolkhaler fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert debatter, forskning og ulike tolkninger. Over tid har Dolkhaler blitt et tema av interesse både i akademia og i daglig samtale, og dens innflytelse har spredt seg til flere områder, og blitt et grunnleggende referansepunkt for å forstå aktuelle fenomener. I denne gjennomgangen vil ulike perspektiver på Dolkhaler bli utforsket, for å gi en bred og berikende visjon om dens relevans og innvirkning på dagens samfunn.

Dolkhaler
Dolkhale sett ovenfra, fra siden og under
Nomenklatur
Xiphosura
Latreille, 1802
Synonymi
Merostomata
(Limulidae)
Populærnavn
dolkhaler[1]
(hesteskokrabber)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
UnderrekkeKlosaksdyr
Økologi
Antall arter: 4
Habitat: marint i grunne kystområder på sandbunn
Utbredelse: Nord-Amerikas østkyst og Sydøst-Asia
Inndelt i

Dolkhaler (eller hesteskokrabber) er en liten leddyrgruppe som er søstergruppen til edderkoppdyrene.

De mest fremtredende egenskapene er den dolkaktige halen og det runde ryggskjoldet (derav navnene). På skjoldets overside sitter to par med øyne: Medianøynene er to tettstående små prikker helt foran, fasettøynene er store og ligger mer mot sidene. Snur man dyrene på ryggen, ser man at munnåpningen, chelicerene og de fem gangbeinparene ligger under og innenfor det vide, hesteskoformede ryggskjoldet. Et særtrekk er at også bakkroppens sju første segmenter er dekket av et felles skjold. Til tross for dette krigerske utseendet lever dolkhalene kun av åtsel, leddormer, små muslinger og krepsdyr, som de graver etter i sandbunnen i grunne kystområder.

De beveger seg vanligvis over havbunnen ved hjelp av gangbeina, men når de en sjelden gang svømmer gjøres dette som oftest på ryggen.

Når de skal forplante seg kommer de på land. Hunnen legger mengder med grønne egg i sanden, mens hannen befrukter dem.

Mens Limulus polyphemus er en atlantisk-nordamerikansk art, finner man de tre resterende artene, som også går under navnet molukkreps, i Sydøst-Asia.

Dolkhalene omtales som levende fossiler, fordi gruppens morfologi har endret seg svært lite over de siste 150 millioner år. De ligner også overfladisk på de utdødde trilobittene, og har bevart flere egenskaper fra leddyrenes stamart som ikke lenger finnes hos edderkoppdyr, bl.a. fasettøyne, spalteføtter og bokgjeller.

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 

Kilder

Eksterne lenker