Dolkestøtlegenden

I dagens verden er Dolkestøtlegenden et tema som skaper stor interesse og diskusjon på ulike områder. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Dolkestøtlegenden blitt et grunnleggende aspekt som påvirker folks daglige liv, både personlig og profesjonelt. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Dolkestøtlegenden vært gjenstand for studier og analyser av eksperter på ulike felt, og har generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Dolkestøtlegenden, fra dets sosiale implikasjoner til dets innflytelse på den globale økonomien, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.

Dolkestøtlegenden (tysk: Dolchstoßlegende) eller dolkestøtsteorien var en konspirasjonsteori om at Tyskland led nederlag i første verdenskrig fordi keiserrikets væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av sosialister, kapitalister, jøder og andre. Ledende demokratiske politikere i den tyske Weimarrepublikken som ble opprettet etter første verdenskrig, ble ofte regnet med blant dem som sviktet. Høyreekstreme aviser og politikere, ikke minst Adolf Hitler, nazistenes fører og rikskansler 1933–1945, omtalte de angivelige forræderne gjerne som novemberforbryterne (Novemberverbrecher), en henvisning til datoen for våpenstillstanden 11. november 1918 etter den sosialistiske novemberrevolusjonen i Tyskland denne høsten.

Bakgrunn og forestillinger

Ifølge «dolkestøtslegenden» førte svik fra tyske sosialister, bolsjeviker, jøder og en upatriotisk befolkning til Tysklands kapitulasjon og ydmykende nederlag i første verdenskrig i 1918. Den østerrikske karikaturtegningen fra 1919 viser en skyttergravssoldat i ferd med å dolkes i ryggen av en jøde med revolusjonær frihetslue og mariannebryster.
Etter første verdenskrig oppstod teorien om at forrædere i egne rekker hadde forårsaket tysk tap. Dette flygebladet fra 1920 henvender seg til tyske mødre som et motsvar til anklagene, og forteller at 12 000 jødiske soldater som kjempet på tysk side, falt for fedrelandet.[1]

Mange av veteranene fra første verdenskrig var sterkt desillusjonert etter nederlaget, og fredsavtalen i Versailles, med krav om enorme erstatninger fra Tyskland, ble oppfattet som ydmykende og utarmende for landet. Nasjonalsosialistiske grupper, først i form av Freikorps og lignende enheter, og senere NSDAP brukte dolkestøtlegenden i sin rekruttering av medlemmer. Den ble også brukt som begrunnelse for nødvendigheten av ølkjellerkuppet i 1923. For NSDAP ble legenden helt avgjørende i rekrutteringen av medlemmer til Sturmabteilung (SA), og Adolf Hitler tok den svært ofte opp under folkemøter.

Da det tyske nazistpartiet NSDAP kom til makten i begynnelsen av 1933, ble «dolkestøtlegenden» gjort til en integrert del av deres offisielle historie om 1920-årene, hvor Weimarrepublikken ble fremstilt som verket til «novemberkriminelle» som grep den politiske makten ved å forråde nasjonen, «dolket den i ryggen». Nazipropagandaen fremstilte Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig ‘nasjonal opposisjon’ — fjorten år med styre av jøder, marxister, og ‘kulturbolsjevister’ som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den ‘nasjonale revolusjon’ i 1933».[2]

Forskere og historikere både i og utenfor Tyskland har alle avvist denne forestillingen. Den tyske hæren var uten reserver og var i ferd med å bli overmannet mot slutten av 1918.[3] For tyskere ble betegnelsen «dolkestøt» forøvrig holdt levende i Richard Wagners opera fra 1876, Götterdämmerung, hvor Hagen myrdet sin fiende Siegfried med et spyd i ryggen.[4]

Konsekvenser

Blant de ulike grunnene for Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941, var bekymringen for en britisk blokade, som under første verdenskrig, med påfølgende fall i den tyske befolkningens moral. For å unngå det var erobring av jordbruksområdet i Ukraina viktig, slik sett var nazistene selv påvirket av myten de hadde skapt.[5]

Referanser

  1. ^ Vogt, Judith (1978). Historien om et image. København: Samlerens Forlag ; Oslo : J. W. Cappelens Forlag. s. 49. ISBN 8202041848. 
  2. ^ Kolb, Eberhard (2005): The Weimar Republic. New York: Routledge. ISBN 0415344425. S. 140
  3. ^ Watson, Alexander (2008): Enduring the Great War: Combat, Morale and Collapse in the German and British Armies, 1914–1918. Cambridge: Cambridge Military Histories. ISBN 9780521881012. kapittel 6
  4. ^ Roberts, J. M. (1999): Twentieth Century: The History of the World, 1901 to the Present. London: Allen Lane/The Penguin Press. ISBN 0-713-99257-3. s. 289
  5. ^ Hobson 2015, s. 444

Kilder

Eksterne lenker