Diskett

I dagens artikkel skal vi snakke om Diskett, et tema som utvilsomt har skapt interesse og kontrovers i nyere tid. Diskett er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, siden det påvirker ulike aspekter av hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Diskett, fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke mulige løsninger og alternativer for å møte utfordringene knyttet til Diskett. Til slutt skal vi se på hvordan Diskett har påvirket verden i dag og hva vi kan forvente i fremtiden.

Oppbygningen til en 3½" diskett.
1: Skrivebeskyttelseslås
2: Dreiehjul
3: Deksel
4: Plastbeskyttelse
5: Papirring
6: Magnetisk plate
7: Platesektor
8"-, 5¼"- og 3½"-diskett
5¼" diskettstasjon

En diskett (engelsk: floppy disk) er et bærbart lagringsmedium, som gir mulighet for lagring av digital informasjon på sirkelformede magnetplater. Magnetplaten beskyttes av et omslag, etter hvert en femkantet plastkassett. Data blir skrevet til disketten og/eller lest når den settes i rotasjon i diskettstasjonen på en datamaskin.

I dag har minnepinner (USB), skrivbare CD-/DVD--plater og datanettverk tatt over mange av oppgavene diskettene i sin tid ivaretok.

Disketten

Disketten er et magnetisk lagringsmediet som man setter inn i en diskettstasjon for å skrive til (lagre data) eller lese fra (lese data).

8" diskettstasjon

Den første disketten ble laget i 1967 av IBM. Den gang hadde ikke datamaskiner CD-ROM-stasjoner eller USB så eneste måte å installere nye programmer, flytte data fra en maskin til en annen eller sikkerhetskopiere var med en diskett. Var programmene eller dataene større enn det man kunne lagre på en diskett måtte man benytte flere disketter.[1][2]

Disketstasjonen

Disketstasjonen var enten innebygd i datamaskinen eller i nyere tid en enkeltstående enhet. Den sørget for innspilling (lagring) og avspilling (lesing) av data på disketten.

Når disketten skyves inn i stasjonen, åpnes metallskyvedøren og lese-/skrivehodet skaper et magnetisk polaritet på 0 eller 1, binært tallsystem, på disketten.[1][2]

Diskettformater

Diskettformat Lansert Lagringskapasitet
(i kibibytes) 		Markedsført
kapasitet
8-toms (ikke skrivbar) 1971 80 ←
8-toms 1973 256 256 KB
8" DD 1976 500 0.5 MB
5¼" 1976 ←
8" dobbeltsidig 1977 1200 1.2 MB
5¼" DD 1978 360 360 KB
3½"
HP enkeltsidig 		1982 280 264 KB
3" ←
3½" (DD ved lanseringen) 1984 720 720 KB
5¼" QD 1984 1200 1.2 MB
3" DD ←
3" 1985 128 to 256 ←
2" ←
5¼" Perpendicular 100 MiB ←
3½" HD 1987 1440 1.44 MB
3½" ED 1991 2880 2.88 MB
3½" LS-120 1996 120.375 MiB 120 MB
3½" LS-240 1997 240.75 MiB 240 MB
3½" HiFD 1998/99 150/200 MB
Forkortelser:  DD = Double Density, dobbelt tetthet; QD = Quad Density, firedobbelt tetthet; HD = High Density, høy tetthet; ED = Extra-high Density, ekstra høy tetthet; LS = Laser Servo; HiFD = High capacity Floppy Disk
Andre kapasiteter henviser til:
  • For 8": standard IBM format som ble brukt på System/370 stormaskiner og nyere systemer.
  • For 5¼- og 3½": Standard PC-formater, kapasiteten som er beskrevet er total kapasitet for alle sektorer på disken, og inkluderer kapasitet brukt til bootsektor og filsystem, altså kapasitet brukeren ikke får utnyttet direkte. Andre operativsystemer kan ende med andre kapasiteter på den samme fysiske disketten.

Kuriositet


Symbolet som brukes for Lagre / Save i Windows viser en diskett.


Referanser

  1. ^ a b «What is a Floppy Disk?». www.computerhope.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2023. 
  2. ^ a b «Where Did the Floppy Disk Come From?». ThoughtCo (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2023. 

Eksterne lenker