I dagens verden har Direktoratet for byggkvalitet blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Siden fremveksten har Direktoratet for byggkvalitet fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og skapt lidenskapelige debatter og motstridende meninger. Dens innvirkning har utvidet seg til ulike områder, fra politikk og samfunn til populærkultur og underholdning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Direktoratet for byggkvalitet, analysere utviklingen over tid, implikasjonene i den nåværende verden og fremtidsutsikter. Direktoratet for byggkvalitet fortsetter å være et tema i konstant utvikling, og dets innflytelse slutter aldri å overraske de som fordyper seg i kompleksiteten.
Direktoratet for byggkvalitet | |||
---|---|---|---|
DiBK | |||
![]() | |||
Type | Norsk direktorat | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 1. januar 1985[1] | ||
Org.nummer | 974760223 | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Underlagt | Kommunal- og distriktsdepartementet | ||
Nettsted | www.dibk.no | ||
![]() Direktoratet for byggkvalitet 59°55′02″N 10°45′05″Ø |
Direktoratet for byggkvalitet er et norsk direktorat som forvalter det bygningstekniske regelverket, fører tilsyn med regler om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Direktoratet har få oppgaver direkte i byggesaker, som hovedsakelig tilligger kommunene med fylkesmannen som klageinstans.
Før 1. januar 2012 var navnet Statens bygningstekniske etat.[2]
Direktoratet for byggkvalitet er organisert med fem avdelinger og en stabsfunksjon:
Avdeling for sentral godkjenning har kontor på Gjøvik. De andre avdelingene har kontor i Mariboes gate 13 i Oslo.