I dagens verden spiller Dioritt en grunnleggende rolle på ulike områder av samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Dioritt blitt stadig mer aktuelt over tid. Dens innflytelse er tilstede i beslutningstaking, utvikling av ny teknologi, utvidelse av kunnskap og skaping av muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Dioritt og dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne livet, analysere dets effekter og mulige implikasjoner for fremtiden. På samme måte vil vi også vurdere de mange perspektivene som eksisterer rundt Dioritt, som beviser dens kompleksitet og viktighet i en verden i stadig endring.
Dioritt | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Hovedmineral | plagioklas noe kvarts og biotitt | ||
Gruppe | magmatisk | ||
Tetthet i g/cm3 | 2,69 | ||
Bruksområde | gravminner, m.m. | ||
Liste over bergarter |
Dioritt (porfyritt) er en magmatisk bergart, en dypbergart som består hovedsakelig av plagioklas men også noe kvarts og biotitt.[1][2]
Den hvite granitten er ikke en granitt, men en dioritt, eller mer korrekt en kvartsdioritt. Den inneholder mye kvarts (SiO2 ), svært mye for å være en dioritt. Hvitfargen kommer av at dioritten nesten ikke inneholder biotitt.
Den går under handelsnavnet hvit granitt eller lys granitt men også trondhjemitt, og finnes ved Støren og Tolga. I Sogn er det også et brudd som tar ut denne bergarten. Det har fått navn etter byen Trondheim, men typeområdet er egentlig fra Støren, rundt 50 km sør for byen.[3]