I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Dimetyltryptamin og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til sin relevans i dag har Dimetyltryptamin vært gjenstand for studier og interesse av akademikere, forskere og entusiaster fra ulike disipliner. Denne artikkelen tar sikte på å analysere påvirkningen av Dimetyltryptamin på ulike aspekter av våre daglige liv, så vel som dens rolle i å forme vår kultur, verdier og tro. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi utforske de mange fasettene til Dimetyltryptamin, og belyse dens betydning og betydning i samtidens kontekst.
![]() | Objektivitet: Artikkelen framstår delvis som en kildeløs bruksanvisning skrevet fra et aktivistperspektiv. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Dimetyltryptamin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Systematisk navn | |||
2-(1H-indol-3-yl)- N,N-dimetyletanamin | |||
Andre navn | |||
DMT | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
SMILES | CN(C)CCC1=CNC2=C1C=CC=C2 | ||
Kjemiske egenskaper | |||
Formel | C12H16N2 | ||
Molar masse | 188,27 g/mol | ||
Tetthet | 1099 kg/m3 | ||
Smeltepunkt | 40 °C | ||
Kokepunkt | 160 °C | ||
Farmakologi | |||
Rettslig status | Psychotropic Schedule I, Class A (UK), Schedule I (USA) |
Dimetyltryptamin, også kjent som DMT og N,N-dimetyltryptamin, ikke å forveksle med 5-MeO-DMT, er et hallusinogent tryptamin, liknende i struktur nevrotransmitteren serotonin. DMT blir produsert i små mengder av menneskekroppen gjennom vanlig metabolisme. Rent DMT er ved romtemperatur et fargeløst, voksaktig eller krystallint fast stoff. DMT ble første gang kunstig fremstilt i 1931. Det forekommer også naturlig i mange plantearter. Planter med høyt DMT-innhold blir brukt i flere søramerikanske sjamanistiske praksiser. Det er en av de viktigste aktive ingrediensene i snus (som sniffes) som yopo og i drikken ayahuasca.
Dimetyltryptamin har blitt godkjent til religiøst bruk i Brasil og USA; ellers er stoffet ulovlig i de fleste landene i verden.
DMT er et kraftig psykoaktivt stoff. Hvis DMT røykes, injiseres eller inntas oralt med en MAOI, kan det skape kraftfulle enteogene opplevelser inkludert ekte hallusinasjoner (opplevd virkelighetsutvidelse). En bisitter (trip sitter) er som regel til stede både for å gi brukeren psykisk støtte og for å assistere i det praktiske arbeidet ved bruken.
I en studie utført i 1988 ved universitetet i New Mexico fant psykiateren Rick Strassman at anslagsvis 20 % av de frivillige som fikk injisert høye doser med DMT hadde opplevelser identiske med Nær døden opplevelser.
DMT er et derivativ av tryptamin med to ekstra metyl-grupper ved amin-nitrogenatomet. DMT blir ofte syntetisert gjennom Speeter-Anthony syntese fra indol ved hjelp av oksalylklorid, dimetylamin, og lithiumaluminiumhydrid som reagenser. DMT blir vanligvis brukt i sin basiske form, men det er mer stabilt som et salt, f.eks. som et fumarat. I motsetning til DMTs base er dets salter vannløselige. DMT i løsning mister hurtig sine egenskaper og bør oppbevares beskyttet fra luft og lys i en fryser.
DMT står oppført i den norske narkotikalisten, jf. Konvensjonen om psykotrope stoffer, 1971, med klassifikasjonen Schedule I.
DMT blir i USA klassifisert som et Schedule I-stoff selv om det helt nylig foreligger et høyesterettskjennelse som gjør det mulig for en bestemt brasiliansk kirke (Uniao do Vegetal) å importere og bruke hoasca-te (inneholdende DMT) i sine religiøse seremonier. I Canada er det klassifisert som et Schedule III-stoff. I Frankrike er stoffet og de fleste planter det utvinnes fra klassifisert som stupéfiant. I Storbritannia er det klassifisert som et Class A-stoff.
I Brasil finnes en rekke religiøse bevegelser basert på bruken av ayahuasca, vanligvis i en animistisk kontekst som kan være sjamanistisk eller, oftere, blandet med kristen symbolikk. Disse ble legalisert etter offentlige undersøkelser av teen. Denne praksisen er også tillatt i USA, der DMT er en Schedule-1 substans.
![]() | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |