Diglossi
I dagens verden har Diglossi blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten for sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på kultur eller dens implikasjon i utviklingen av vitenskap og teknologi, har Diglossi fanget oppmerksomheten og debatten til akademikere, fagfolk, entusiaster og offentligheten generelt. Med en karriere som strekker seg fra tidligere tiår til i dag, har Diglossi demonstrert sin evne til å generere lidenskapelige diskusjoner og dype refleksjoner, og vekket både beundring og kritikk på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Diglossi og dens innvirkning på dagens samfunn.
Diglossi (fra nylatin diglossia, avledet av gresk diglossos, «tospråklig»)[1][2] betegner en forholdsvis stabil språksituasjon innenfor et gitt samfunn eller område, der et høyspråk og et lavspråk lever side om side. Den klassiske definisjonen av diglossi sier at høyspråket og lavspråket skal være varianter av samme språk. Høyspråket brukes i mer formelle situasjoner, som i offentlig administrasjon, undervisning og media, mens lavspråket brukes uformelle sammenhenger, som dagligdagse samtaler.
Et typisk eksempel er tilstanden i den tysktalende delen av Sveits, der standardtysk brukes som høyspråk og sveitsertysk (eller alemannisk) er lavspråk. Et annet eksempel er arabisktalende land, hvor klassisk arabisk fungerer som høyspråk, og den lokale varianten av moderne arabisk som lavspråk. Dette er også tilfelle en del steder i Norge hvor bokmål fungerer som høyspråk, og den lokale dialekten eller endog nynorsk fungerer som lavspråk.
Referanser
- ^ «diglossi», NAOB
- ^ «Diglossi», Humord, Universiteteti Oslo
