Digitalt bibliotek

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Digitalt bibliotek på det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Digitalt bibliotek spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og påvirket måten vi lever, jobber og forholder oss til hverandre på. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke hvordan Digitalt bibliotek har utviklet seg over tid, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. I tillegg vil vi fordype oss i implikasjonene som Digitalt bibliotek har på våre daglige liv, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig syn på Digitalt bibliotek og dens betydning i den moderne verden.

Wikidata har en egenskap, Q63440141, for Digitalt bibliotek (se bruk)

Digitalt bibliotek er et bibliotek hvor samlingen er lagret i digitalt format (i motsetning til print, mikroform eller andre media) og tilgjengelig via computer.[1] Det digitale innholdet kan lagres lokalt eller gjøres tilgjengelig via internett.

Første bruk av termen digital library på trykk kan ha vært i en 1988 rapport til Corporation for National Research Initiatives[2] Termen digital libraries var først popularisert av NSF/DARPA/NASA Digital Libraries Initiative in 1994.[3] De eldre navnene electronic library eller virtual library er også brukt, men electronic library refererer i dag mer til portaler, ofte opprettet av offentlige institusjoner, som for Florida Electronic Library.

De første norske digitale bibliotek var Helsebiblioteket (åpnet 2006) og Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. De betjener begge ganske store faggrupper. Begge er gratis å bruke.

Et digitalt bibliotek kan være beregnet på bestemte fagmiljøer, som Helsebiblioteket og Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern, eller det kan være mer generelt, som Dansk elektronisk fag- og forskningsbibliotek. Adgangen kan være fri for alle, eller den kan være begrenset til en universitetscampus eller til registrerte brukere.

Biblioteket kan inneholde både gratis materiale, der poenget med biblioteket først og fremst er å samle materialet, eller det kan inneholde betalt materiale, der biblioteket har frikjøpt det for brukerne sine. Både Helsebiblioteket og NBBF inneholder begge typer materiale. Lisensene for frikjøpt materiale kan være nasjonale eller begrenset til registrerte brukere. Nasjonale lisenser gir tilgang for alle med norsk IP-adresse.

Referanser

  1. ^ Greenstein, Daniel I., Thorin, Suzanne Elizabeth. The Digital Library: A Biography" Digital Library Federation (2002) ISBN 1-933645-18-0 (Accessed here Arkivert 7. april 2008 hos Wayback Machine. June 25, 2007)
  2. ^ Kahn, R. E., & Cerf, V. G. (1988). The Digital Library Project Volume I: The World of Knowbots, (DRAFT): An Open Architecture For a Digital Library System and a Plan For Its Development. Reston, VA: Corporation for National Research Initiatives.
  3. ^ Arkivert 3. april 2018 hos Wayback Machine. Edward A. Fox: The Digital Libraries Initiative – Update and Discussion, Bulletin of the America Society of Information Science, Vol. 26, No 1, October/November 1999.

Se også

Eksterne lenker