I dagens verden er Deutscher Werkbund et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Siden opprinnelsen har Deutscher Werkbund fanget folks oppmerksomhet, generert debatter, diskusjoner og analyser på forskjellige områder. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, er Deutscher Werkbund et tema som har satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle fasetter av Deutscher Werkbund, analysere dens innvirkning og relevans i forskjellige sammenhenger, så vel som dens utvikling over tid.
Deutscher Werkbund (DWB) er en tysk samarbeidsorganisasjon for kultur og næringsliv, grunnlagt i 1907. Formålet med DWB var å heve kvaliteten på tyske industriprodukter, for på denne måten å gjøre dem til ledende på verdensmarkedet.[1] Deutscher Werkbund ble nedlagt av nasjonalsosialistene i 1934, men gjenopprettet i 1947. Organisasjonen ble grunnlagt i München, og har per 2018 hovedsete i Darmstadt.
Før første verdenskrig sto DWB midt i overgangen mellom påvirkninger fra den britiske Arts and Crafts-bevegelsen, Jugend-stilen og kravene til en moderne design for tysk industri. Sentralt her sto Hermann Muthesius, som gikk inn for å sikre designkvalitet gjennom standardiserte industriprodukter og Henry van de Velde, som fryktet at industriens krav skulle gå ut over den kunstneriske friheten. Andre sentral personer i DWD var arkitekten Peter Behrens, som gjennom sitt designprogram for AEG, ble en foregangsmann for corporate identity, og Walter Gropius, den første direktøren ved kunst- og designskolen Bauhaus.