Det sympatiske nervesystemet

I dagens verden har Det sympatiske nervesystemet blitt stadig viktigere i folks liv. Enten på et personlig, faglig eller sosialt nivå, har Det sympatiske nervesystemet generert en betydelig innvirkning på måten vi lever, jobber og forholder oss på. Fra sin opprinnelse til i dag har Det sympatiske nervesystemet vært gjenstand for studier, debatt og beundring, og har blitt et tema av konstant interesse for forskere, spesialister og entusiaster. I denne artikkelen vil vi grundig utforske rollen til Det sympatiske nervesystemet i dagens samfunn, analysere dens effekter, implikasjoner og mulig fremtid, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse på livene våre.

Det autonome nervesystem.

Det sympatiske nervesystem (i forkortet form SNS; også kalt det adrenerge nervesystem eller sympaticus) danner sammen med det parasympatiske nervesystem det autonome nervesystem. Det sympatiske nervesystem gjør det, forenklet sett, mulig for kroppen å reagere hurtig og målrettet på fare.

Funksjon

Den sympatiske delen av det autonome nervesystemet er et krisesystem som setter kroppen i stand til bedre å mestre en krisesituasjon. Det kan tre i kraft ved fysiske anstrengelser, oksygenmangel og nedkjøling. Det virker blant annet med at pulsen øker, og blodtrykket stiger for å øke blodsirkulasjonen. Det stimulerer også til å skille ut hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene påvirker organene på samme måte som økt aktivitet i de sympatiske nervene.

Det sympatiske nervesystem aktiverer hva som populært kalles «kjemp eller flykt»-responsen. Denne respons er også kjent som den sympatetisk-adrenale kropprespons, da visse sympatiske fibre som ender i binyrene (men også alle andre sympatiske fibre) utskiller acetylcholin, noe som aktiverer utskillelsen av adrenalin og noradrenalin. Denne responsen, som primært virker inn på det kardiovaskulære system, blir formidlet gjennom impulser sendt gjennom det sympatiske nervesystem og indirekte gjennom catecholaminer som utskilles fra binyrene.