Det kongelige Preussen
I dag skal vi snakke om Det kongelige Preussen, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Det kongelige Preussen er et tema av stor betydning i dagens samfunn, og dets relevans gjenspeiles i mangfoldet av meninger det reiser. Fra dens innvirkning på menneskers daglige liv til dens implikasjoner på områder som politikk, økonomi og kultur, har Det kongelige Preussen vært gjenstand for intens debatt og analyse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Det kongelige Preussen, med mål om å forstå dens omfang og innflytelse på vår samtids virkelighet.
  Brandenburgs og Preussens historie | |||
| Nordmark 965–1157 |
Gammelprøysserne Frem til 12. århundre | ||
| Markgrevskapet Brandenburg 1157–1618 (1806) |
Ordensstat 1224–1525 | ||
| Hertugdømmet Preussen 1525–1618 |
Det kongelige Preussen 1466–1772 | ||
| Brandenburg-Preussen 1618–1701 | |||
| Kongeriket Preussen 1701–1918 | |||
| Fristaten Preussen 1918–1947 | |||
| Brandenburg 1947–1952 / 1990–idag |
Polen 1918 1945–idag |
Kaliningrad oblast 1945–idag | |
Det kongelige Preussen (tysk Königlich-Preußen, polsk Prusy Królewskie) var en provins bestående av områdene som tidligere hadde hørt under Den tyske orden, som fra 1466 etter den andre freden i Thorn var forbundet med den polske krone (Kasimir IV og Elisabeth av Habsburg) i personalunion. Uttrykket «det kongelige Preussen» brukes som motsetning til den østlige delen av Preussen, kjent som Hertugdømmet Preussen fra 1525 og som Kongeriket Preussen fra 1701.
Provinsen, som i hovedsak hadde tyskspråklig befolkning, omfattet Pomerellen, Kulmer Land, Marienburg og Elbing, og formelt også Ermeland, som likevel de facto bevarte stor grad av selvstendighet.
Den vestlige delen av Preussen beholdt sine tidligere rettigheter og det gjaldt en rekke forfatningsrettslige særregler. De prøyssiske stendene, spesielt det sterke tyske borgerskapet i hansastader som Danzig, Thorn og Elbing beholdt sine privilegier. Tysk var offisielt språk, og byene hadde sin egen finans- og valutapolitikk, egne mynter, eget rettssystem, egne lover, egen hær og egne diplomatiske representasjoner.
Etter Lublinunionen i 1569 ble en del av rettighetene ensidig opphevet, og kongens innflytelse økte. Men en sterk regional bevissthet og distanse til kongen i Warszawa ble bevart. Med hertugdømmet Preussen anså man seg som nært historisk forbundet. I 1772 ble Det kongelige Preussen med unntak av Danzig og Thorn innlemmet i Kongeriket Preussen, og ble til provinsen Vest-Preussen. Danzig og Thorn ble innlemmet året etter.
Litteratur
- Hans-Jürgen Bömelburg: Zwischen polnischer Ständegesellschaft und preußischem Obrigkeitsstaat. Vom Königlichen Preußen zu Westpreußen (1756–1806), München 1995, ISBN 3-486-56127-8
- Karin Friedrich, The Other Prussia. Royal Prussia, Poland and Liberty, 1569-1772, Cambridge 2000 ISBN 0-521-58335-7
- Michael G. Müller, Zweite Reformation und Städtische Autonomie im Königlichen Preußen. Danzig, Elbing und Thorn in der Epoche der Konfessionalisierung (1557–1660), Berlin 1998, ISBN 3-05-003215-4