Foreløpig er Det er her æ høre tel et tema som har fått betydelig relevans i samfunnet. Dens innvirkning har blitt lagt merke til i forskjellige aspekter av dagliglivet, og har skapt diskusjoner og debatter på forskjellige områder. Enten på et personlig, akademisk eller faglig nivå, har Det er her æ høre tel klart å fange oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker, og vekket både interesse og usikkerhet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene ved Det er her æ høre tel, analysere dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser, for å gi en bred og kritisk visjon om dette emnet som er så relevant i dag.
| Det er her æ høre tel |
|---|
Det er her æ høre tel er et norsk teaterstykke skrevet av skuespilleren og forfatteren Klaus Hagerup. Skuespillet hadde premiere ved Hålogaland teater 4. mars 1973.[1]
Det er her æ høre tel markerte gjennombruddet for Hålogaland teater[2], et regionteater som åpnet høsten 1971 og var det første profesjonelle teateret i Nord-Norge. I tråd med den politisk radikale profilen ved teateret, der ønsket var å lage folkelig teater på nordnorsk målføre, handler stykket om regional kultur og politikk. Stykket forteller om skattestreiken som startes av lokalbefolkninga i fiskeværene Senjahopen og Mefjordvær på yttersida av Senja, når myndighetene bryter løftet om å bygge vei mellom øysamfunnene og fastlandet.[3]
Både Hagerup og de øvrige skuespillerne som skulle sette opp stykket, arbeidet frem handling og tekst gjennom å intervjue lokalbefolkninga som veikonflikten gjaldt. De la også vekt på å lære seg Senjadialekten slik at replikkene skulle være troverdige.[4]
Stykket ble vist over hele Nord-Norge og som gjestespill i Oslo og Trondheim. Siden ble det laget en fjernsynsversjon[3] som etter premieren på NRK ble vist i de øvrige skandinaviske landene og gjorde Hålogaland teater kjent over hele Skandinavia.[2] Stykket er siden blitt et kjennetegn for teateret og den nordnorske kulturbevegelsen på 1970-tallet.