Det Hvite Bånd

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Det Hvite Bånd og utforske dens forskjellige fasetter. Det Hvite Bånd er et spennende tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, er Det Hvite Bånd et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Gjennom denne artikkelen skal vi se nærmere på Det Hvite Bånd og diskutere dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi utforske den nyeste forskningen og funnene knyttet til Det Hvite Bånd, for å belyse dette fascinerende emnet. Uten tvil er Det Hvite Bånd et tema som er verdt oppmerksomhet og refleksjon, og denne artikkelen søker å gi et bredt og fullstendig blikk på det. Gjør deg klar til å gå inn i Det Hvite Bånds verden og oppdag alt den har å tilby.

For filmen fra 2009, se Det hvite båndet
Logoen til det internasjonale Hvite Bånd.

Det Hvite Bånd (på engelsk Woman’s Christian Temperance Union, WCTU, eller The White Ribbon) er en internasjonal, kristen avholdsorganisasjon for kvinner.

Det var amerikanske Annie Wittenmyyer (1827–1900) som startet The Women's Christian Temperance Union i Hillsboro i Ohio i 1874. Fem år senere tok ho Frances E. Willard (1839–1898) over som president, og Annie mente foreninga burde hete The White Ribbon. I tillegg til avholdssaken jobbet de fra 1883 også for kvinners stemmerett. Senere tok de også med sedelighet, fredssaken og dyrevern.

Margaret Østenstad fra Norge er den 16. Verdenspresident (2013–)

  • Annie Wittenmyyer (1827–1900) var WCTUs første leder fra 1874
    Annie Wittenmyyer (1827–1900) var WCTUs første leder fra 1874
  • Frances E. Willard (1839–1898) ledet WCTU fra 1879 til 1898
    Frances E. Willard (1839–1898) ledet WCTU fra 1879 til 1898

I Norge

Ida Wedel Jarlsberg (1855–1929) var første norske leder fra 1889
Vårli på Jeløya utenfor Moss i Østfold var tidlig på 1900-tallet kursted for kvinnelige alkoholikere, drevet av foreningen Hvite Bånd.[1]
Postkort: Nasjonalbibliotekets bildesamling

Den norske avdeling av Det Hvite Bånd (forkortet DHB) ble stiftet i 1889 av komtesse Ida Wedel Jarlsberg (1855–1929) og Birgitte Esmark (1841–1897). De kalte den Det Hvite Bånd – Norske kvinners totalavholdsselskap. Ida ble foreningens første leder mens Birgitte var sekretær. De fikk etablert diverse former for kvinnely.[2] Fra 1913 drev de Riisby kursted på Dokka for drikkefeldige kvinner, og foreninga fikk litt annet navn: Det Hvite Bånd – Norske Kvinners Kristne Avholdsforbund.

Det Hvite Bånd består pr. 2012 av drøyt 50 foreninger i alle Norges fylker, og har om lag 1300 medlemmer. Medlemstallet har vært synkende over flere år, og gjennomsnittsalderen på medlemmene er svært høy. Også internasjonalt har medlemstallet falt fra 50 000 i 1989 til 5 000 i 2012.[trenger referanse] Landsleder er Oddrun Smaabrekke. DHB utgir medlemsbladet Det Hvite Bånd (opplag 2 000). DHB driver også arbeid blant barn og unge, og deltar i prosjekter i andre land.

Referanser

  1. ^ Om Vårli
  2. ^ Kristin Natvig Aas, Hvite Bånd i Store norske leksikon

Eksterne lenker