Dessertvin
I dagens verden har Dessertvin fått stor relevans på ulike områder. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Dessertvin blitt et tema for konstant interesse og diskusjon. Dens innvirkning er merkbar på forskjellige områder, fra teknologi til politikk, inkludert kultur og mellommenneskelige relasjoner. Dette er grunnen til at det er viktig å analysere og forstå hvilken innflytelse Dessertvin har på vårt nåværende samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Dessertvin, for å belyse dens betydning og rollen den spiller i vårt daglige liv.
Dessertvin er søt vin som vanligvis serveres til dessert.[1][2] Blant de mest brukte dessertvinene er tokaier fra Ungarn, sauternes fra Frankrike, muskatellviner og sterkvin som sherry, portvin, madeira og marsala. Svake dessertviner brukes mest til frukt og lette desserter, mens hetviner benyttes mest til tyngre desserter.[3][4][5]
En generell regel er at vinen skal være søtere enn maten den serveres til, men det er fornuftig å ikke drikke vin i det hele tatt til desserter med mye sjokolade eller karamell.
Det finnes også dessertvin hvor sødmen skapes ved at druene får en frostnatt før de høstes, isvin (Eiswein eller Ice wine).
Dessertvin finnes også som økologisk vin.
For dessertviner er det vanlig at glasset har tulipanform som for musserende vin og rommer 8 – 32 cl. For sterkviner finnes det sherry, portvin og madeira glass.
Dessertviner bør serveres ved 10–12 ℃ og sterkviner og røde viner serveres noe varmere, 16–18 ℃.
Se også
Referanser
- ^ Simon, André Louis (1971). Nyttig å vite om vin. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205007470.
- ^ Sjøen, Nina (2000). Søtt: desserter og kaker med idéer til drikke. Oslo: Messel forl. ISBN 8276310583.
- ^ «tokaier». Store norske leksikon (på norsk). 9. januar 2019. Besøkt 23. januar 2020.
- ^ Prent, Tom (1984). Vinboken: om norske vinvaner og vanlige viner. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205149801.
- ^ «dessertvin». Store norske leksikon (på norsk). 9. oktober 2018. Besøkt 23. januar 2020.