I dagens verden representerer Dervisj et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Siden fremveksten har Dervisj fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter, fagfolk og allmennheten på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Med et omfang som overskrider geografiske og kulturelle grenser, har Dervisj blitt et konvergenspunkt for meningsutveksling, kunnskap og synspunkter. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Dervisj, analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens innflytelse i nåtiden. Samtidig vil vi undersøke de fremtidige implikasjonene av Dervisj i en verden i stadig endring.
En dervisj (fra persisk درویش Darvīsh[1] via tyrkisk devşirme, som betyr «samling»[2]) er en person som lever et asketisk liv og er med i en tarika, en sufi-orden. Dervisj betyr «fattig» på samme måte som det arabiske ordet fakir, og betegner ydmykhet og enkelhet i forholdet til Allah, ikke nødvendigvis materiell fattigdom.[3]
Dervisjenes livsstil kan i noen grad sammenlignes med kristne tiggermunker og hinduistiske/buddhistiske/jainistiske sadhuer.[4]