I dag er Den store debatten et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Diskusjoner om Den store debatten er stadig hyppigere på ulike områder, enten det er innen politikk, kultur, vitenskap eller teknologi. Den store debatten er et tema som reiser motstridende meninger og som uten tvil skaper kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Den store debatten og analysere dens innvirkning på hverdagen. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Den store debatten spilt en grunnleggende rolle i å forme verden vi lever i. Gjennom disse sidene vil vi prøve å fordype oss i de mest relevante aspektene ved Den store debatten og oppdage hvordan det har påvirket vår måte å tenke og handle på.
Den store debatten, også kalt Shapley-Curtis-debatten, var en debatt om universets form og størrelse innen astronomien på 1920-tallet. Debatten stod mellom astronomene Harlow Shapley og Heber Curtis. Harlow Shapley mente at Melkeveien var synonymt med universet, mens Heber Curtis hevdet at spiralstjernetåker, det vil si det vi i dag kaller spiralgalakser, som Andromeda var egne frittstående stjernesystemer og ikke en del av Melkeveien.
Populært beskrives ofte debatten som en intellektuell boksekamp mellom den gamels (Shapleys) gammeldagse syn mot den unge (Curtis) nytenkende syn.[1] Faktum er at Shapley var mer enn ti år yngre enn Curtis. Innen den vitenskapelige disiplinen mener man at en rekke teorier ble presentert, at de opponerte, og til slutt viste det seg at begge hadde rett i ulike deler, og at det også var mye enighet, selv om det senere viste seg å være feilaktig. Det hevdes også at «gamle» Shapley, tross alt, representerte et mer moderne syn på astronomien.[2]