Den russisk-tyrkiske krig (1568–1570)

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Den russisk-tyrkiske krig (1568–1570), et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Med en rik og mangfoldig historie har Den russisk-tyrkiske krig (1568–1570) spilt en avgjørende rolle i dannelsen av våre samfunn og kulturer. Fra sine eldgamle røtter til dens relevans i dag har Den russisk-tyrkiske krig (1568–1570) vist seg å være et emne som er verdt å studere og reflektere over. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder, og dermed gi en fullstendig og berikende oversikt over Den russisk-tyrkiske krig (1568–1570).

«Russisk-tyrkiske krig» har flere betydninger.
Den russisk-tyrkiske krig 1568–1570
Konflikt: Del av russisk-tyrkiske kriger
Dato1568 – 1570
StedAstrakhan og Azov
ResultatRussisk seier
Stridende parter
Russlands flagg RusslandDet osmanske rikes flagg Det osmanske rike
Krim-khanatet
Kommandanter og ledere
Russlands flagg Ivan den grusommeDet osmanske rikes flagg Selim II
Styrker
15 00015 000 janitsjarer
2 000 kavalerister
Tatarer

Den russisk-tyrkiske krig i årene 1568 til 1570 var innledningen til en rekke konflikter mellom Det osmanske riket og Tsar-Russland om kontrollen i svartehavsområdet. Casus belli i krigen i 1568–1570 var strid om Astrakhan-khanatet.

I 1556 erobret Ivan den grusomme Astrakhan-khanatet og de første militære sammenstøtene kom i 1568 ved Volga, for å forhindre at russerne realiserte en plan med å bygge en kanal mellom Volga og Don. Året etter angrep den osmanske sultan Selim II byen Azov med en stor flåte, men dette mislyktes, da angrepsflåten ble utsatt for et voldsomt uvær. Samme år gikk osmanene, med støtte fra Krim-khanatet til angrep med 15 000 janitsjarer og 2 000 kavalerister, samt tatarstyrker.

I 1570 ba Ivan om fredsavtale med osmanene, og det ble inngått en fredstraktat i Konstantinopel.

Autoritetsdata