Den nordiske modellen

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Den nordiske modellen. Uansett hva du er interessert i dette emnet, enten det er på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på dagens samfunn eller dets innflytelse på ulike studieområder, er vi sikre på at du vil finne fascinerende informasjon. Vi vil ta for oss nøkkelaspekter ved Den nordiske modellen, fra opprinnelsen til dens utvikling gjennom årene, i tillegg til å analysere viktigheten i dag. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på Den nordiske modellen eller bare har begynt, denne artikkelen har noe for enhver smak. Gjør deg klar til å oppdage alt du trenger å vite om Den nordiske modellen!

Den nordiske modellen (også kalt den norske modellen, danske modellen eller svenske modellen) er et begrep særlig brukt av økonomer og andre samfunnsforskere for å beskrive kjennetegn ved økonomi, arbeidslivsorganisering og politisk system som skiller de nordiske land, og spesielt skandinaviske land, fra andre vestlige land. Begrepet brukes ofte som idealtype, og forskjellige fagområder og forskere legger forskjellige karakteristika i begrepet. Fellestrekk som ved den nordiske modellen som ofte trekkes fram er velferdsstat, trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert, stabil økonomi med stabil inflasjon og valutakurs, samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, svært lave inntektsforskjeller (internasjonalt sett), høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinner, høy grad av likestilling, (gratis) utdanning dominert av offentlige tilbydere.

Den nordiske modellen er utviklet over lang tid, og har røtter dels i den sentralstaten som ble utviklet under eneveldet og videreført som embetsmannsstaten på 1800-tallet, dels i reformer gjennomført særlig av sosialliberale regjeringer og parlamentsflertall sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet som utvidet statens oppgaver og ansvar overfor innbyggerne, og dels i ytterligere velferdsreformer gjennomført særlig av sosialdemokratiske regjeringer i etterkrigsårene. I de nordiske landene har visse oppgaver alltid eller lenge vært statlige. I motsetning til f.eks. USA der både utdanning og helsevesen i stor grad er privat, har dette lenge vært sentrale statlige oppgaver i de nordiske landene og tildels vært oppgaver som staten hadde monopol på. Universitetsutdanning har vært et statlig tilbud som i prinsippet har vært gratis i de nordiske landene siden de første universitetene ble etablert i senmiddelalderen. På 1700-tallet ble allmueskolen bygget betydelig ut, og det offentlige utdanningstilbudet ble betydelig og løpende utvidet gjennom både 18- og 1900-tallet. Det offentlige helsevesenet ble bygget ut med fremveksten av moderne medisin fra 1800-tallet, som en sentral offentlig oppgave.

Kritikk av modellen

Kritikere av modellen mener de veldig høye skattene og avgiftene og den store offentlige sektoren hindrer kreativitet, innovasjon, vekst og i tillegg er kapitalødeleggende ved at investeringer gjøres mer av politiske hensyn for å «kjøpe velgere», enn hvor de kan brukes mest effektivt.

Likevel har alle de nordiske landene høy konkurranseevne internasjonalt, et høyt teknologisk nivå, høy levestandard og arbeidstakere som er av de mest produktive i verden – målt i produsert verdi per time arbeid.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.