I dagens verden er Den komparative metoden et tema som fanger oppmerksomheten og interessen til et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller dens innflytelse på populærkulturen, har Den komparative metoden blitt et tilbakevendende samtaleemne overalt. Fra politiske debatter til akademiske diskusjoner, fortsetter Den komparative metoden å være et hett tema som vekker følelser, meninger og refleksjoner i alle livets sfærer. Med en betydning som overskrider grenser, fortsetter Den komparative metoden å være et interessepunkt for enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner, og konsoliderer seg som et tema som fortsetter å skape interesse og debatt.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den komparative metoden er en teknikk i lingvistikken for å studere språks utvikling og genetiske klassifisering ved å sammenligne trekk fra to eller flere språk. Den skiller seg fra intern rekonstruksjon, som analyserer den interne utviklinga til et språk over tid. Den komparative metoden ble utvikla på 1800-tallet. De danske lingvistene Rasmus Rask og Karl Verner, samt tyskeren Jacob Grimm, hadde viktige bidrag. Den første som kom fram til et rekonstruert urspråk ved hjelp av metoden, var August Schleicher, som rekonstruerte urgermansk.