I denne artikkelen vil temaet Den internasjonale havbunnsmyndigheten bli behandlet fra et tverrfaglig perspektiv, og utforske dets implikasjoner i ulike områder av dagliglivet. Påvirkningen som Den internasjonale havbunnsmyndigheten har hatt på samfunnet vil bli analysert, samt mulige implikasjoner det kan ha i fremtiden. Gjennom en uttømmende gjennomgang av den spesialiserte litteraturen vil vi søke å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette emnet, for å oppmuntre til refleksjon og debatt rundt det. Ulike tilnærminger og ekspertuttalelser vil bli presentert, samt konkrete eksempler som illustrerer relevansen og omfanget av Den internasjonale havbunnsmyndigheten i dag. Denne artikkelen tar sikte på å gi en fullstendig og berikende oversikt over Den internasjonale havbunnsmyndigheten, og gir leserne de nødvendige verktøyene for å forstå den fullt ut.
Havbunnsmyndigheten | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Stiftet | 16. november 1994 | ||
Land | Jamaica | ||
Hovedkontor | Kingston | ||
Fokus | Mineralutforskning[1] | ||
Antall medlemmer | alle signatarer til Havrettskonvensjonen | ||
Nettsted | www.isa.org.jm | ||
![]() Den internasjonale havbunnsmyndigheten 17°57′53″N 76°47′30″V |
Den internasjonale havbunnsmyndigheten (engelsk: International Seabed Authority, fransk: Autorité internationale des fonds marins, spansk: Autoridad Internacional de los Fondos Marinos) er en internasjonal institusjon etablert i 1994 i henhold til FNs havrettskonvensjon av 1982.[2] Den har ansvar for å forvalte mineralressurser på dyphavsbunnen utenfor kyststatenes kontinentalsokkel. Havbunnsmyndigheten har hovedkontor med sekretariat i Kingston på Jamaica.
Den internasjonale havbunnsmyndigheten styres av en forsamling av representanter for medlemsstatene, som velger et råd. I juli 2018 var 168 stater medlem av organisasjonen.[3]