Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922

I våre dager er Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 et tema som har fått aktualitet på ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt for mange. Både faglig og personlig har Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 vekket nysgjerrighet og debatt om dens implikasjoner og konsekvenser. Enten i sosial, politisk, økonomisk eller vitenskapelig kontekst, har Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 generert endeløse refleksjoner og forskning som søker å avdekke kompleksiteten og konsekvensene for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene til Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og dens innvirkning på miljøet vårt.

Den gresk-tyrkiske krigen
Konflikt: Den tyrkiske uavhengighetskrigen

Gresk angrep
DatoMai 1919 – oktober 1922
StedVest-Anatolia
ResultatTyrkisk seier, Lausannetraktaten
Stridende parter
Hellas
Storbritannias flagg Storbritannia		Det osmanske rikes flagg Tyrkiske revolusjonære
Russlands flagg Russland
Kommandanter og ledere
Leonidas Paraskevopoulos
Anastasios Papoulas
Georgios Hatzianestis		Kemal Atatürk
Fevzi Çakmak
İsmet İnönü
Ali Fuat Cebesoy
Styrker
200 000 mann208 000 mann (pluss landsbybeboere)
Tap
23 500 omkomne
20 820 tatt til fange		20 540 omkomne
10 000 skadet

Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 også kalt krigen i Lilleasia eller det greske felttoget i den tyrkiske uavhengighetskrigen var en rekke militære hendelser som oppsto under oppdelingen av Det osmanske riket etter den første verdenskrigen mellom mai 1919 og oktober 1922. Krigen ble utkjempet mellom Hellas og styrkene til den tyrkiske nasjonalbevegelsen, som senere etablerte republikken Tyrkia på ruinene av Det osmanske rike.

Det greske felttoget ble innledet ettersom vestlige allierte, særlig den britiske statsministeren David Lloyd George, hadde lovet Hellas områder fra Det osmanske rike. Det endte med at Hellas ga opp alle landområdene de hadde fått under krigen, og grensene gikk tilbake til slik de hadde vært før krigen. Et resultat av krigen var også folkeutvekslingen mellom Tyrkia og Hellas gjennom Lausannetraktaten.

De mislykkede militære operasjonene til Hellas, og ententemaktenes tap i den tyrkisk-armenske og den fransk-tyrkiske krigen mot de tyrkiske revolusjonsstyrkene tvang dem tilbake til forhandlingsbordet, og de måtte gi opp Sèvrestraktaten til fordel for den nye traktaten i Lausanne samt godkjenne selvstendigheten til republikken Tyrkia og suvereniteten deres over Øst-Trakia og Anatolia (Lilleasia).

Litteratur

  • Akçam, Taner (2006). A Shameful Act: The Armenian Genocide and the Question of Turkish Responsibility. New York: Metropolitan Books. ISBN 978-08-050-7932-6. 
  • Shaw, Stanford Jay (1977). History of the Ottoman Empire and Modern Turkey. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-05-212-9163-7. 
  • Toynbee, Arnold J (1922). The Western question in Greece and Turkey: A study in the contact of civilisations. Boston: Houghton Mifflin. ISBN 978-08-652-7209-5.