Den første defenestrasjonen av Praha , som fant sted 30. juli 1419 , besto i drap på syv medlemmer av det fiendtlige bystyret av en mobb av tsjekkiske hussitt- radikale . Den langvarige hussittkrigen brøt ut like etter, og varte til 1436 .
Jan Želivský , en hussittisk prest fra Snøens jomfrukirke, organiserte en prosesjon av sine trofaste langs gatene i Praha til det nye rådhuset ( Novoměstská radnice ) på Karlsplassen (Karlovo náměstí); denne handlingen skulle representere et tegn på protest mot medlemmene av bystyrets avslag på en utveksling av fanger, med sikte på å frigjøre noen hussitter innestengt i fengsler. Videre var prosesjonen et resultat av den økende misnøyen forårsaket av ulikheten mellom de adelige posisjonene og Kirken; denne misnøyen, kombinert med økende nasjonalisme og en økning i innflytelsen fra radikale strømninger, som den ledet av Jan Želivský selv, raste mot korrupsjonen til den katolske kirken .
Under prosesjonen traff en stein kastet fra et vindu Želivský; [1] etter dette angrepet brøt folkemengden, ledet av Jan Troznowski , kjent som Žižka, den legendariske lederen blind på ett øye, inn i palasset. Her tok de fanger en dommer, burgemesteren og andre medlemmer av rådet for totalt syv personer, og kastet dem deretter fra et vindu på gaten, hvor de ble ferdige av folkemengden. [1] Ifølge noen var kong Wenceslaus IV , etter å ha fått nyhetene, så imponert at han fikk et slag og døde kort tid etter. [1]