I dag er De syv samuraier et tema som fortsetter å fange oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Med sin relevans i den moderne verden har De syv samuraier blitt et diskusjons- og debattpunkt på alle samfunnssfærer. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikk og økonomi, har De syv samuraier vist seg å være et tema av universell interesse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til De syv samuraier og analysere betydningen i den nåværende konteksten. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, viser De syv samuraier seg å være et komplekst og relevant tema som fortjener å bli nøye undersøkt.
De syv samuraier | |||
---|---|---|---|
orig. Shichinin no samurai | |||
![]() japansk kinoplakat | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Action / Eventyr / Drama | ||
Utgivelsesår | 1954 | ||
Prod.land | Japan | ||
Lengde | 2 t. 30 min. | ||
Språk | Japansk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Akira Kurosawa | ||
Produsent | Sojiro Motoki | ||
Manusforfatter | Akira Kurosawa Shinobu Hashimoto Hideo Oguni | ||
Musikk | Fumio Hayasaka | ||
Sjeffotograf | Asakaru Nakai | ||
Klipp | Akira Kurosawa | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Takashi Shimura Toshiro Mifune | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 500 000 | ||
Prod.selskap | Toho | ||
Premiere | 26. april 1954 (Japan) 19. november 1956 (USA) 14. oktober 1983 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
De syv samuraier (originaltittel: Shichinin no samurai) er et japansk eventyrdrama- og actionfilm fra 1954 regissert av Akira Kurosawa. Hovedrollene spilles av Toshiro Mifune og Takashi Shimura. Filmen handler om en fattig japansk landsby som på 1500-tallet blir utsatt for gjentatte plyndringer av en lokal røverbande. Til slutt klarer beboerne å samle sammen en gruppe samuraier som skal beskytte dem mot angriperne. Handlingen er lagt til den urolige Sengoku-perioden i Japans historie.
Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne og har i ettertid blitt holdt for å være en av de beste og mest innflytelsesrike filmene som er lagd på 1900-tallet.[1][2][3][4][5][6] Den vant Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Venezia, to finske Jussi (beste regi og beste utenlanske skuespiller) og prisen for beste birolle (Seiji Miyaguchi) ved japanske Mainichi Film Award. Det må også nevnes av den ble nominert til to Oscar (beste kostyme og beste dekorasjon) og tre BAFTA.[7]
I 1960 kom den westernfilmen De syv uovervinnelige, som var en amerikansk versjon av filmen. De syv samuraier skal videre har hatt innflytelse på en rekke kjente filmer, slik som Kanonene på Navarone, Ocean's Eleven, Den ville gjengen[8] og 12 fortapte menn.[9][10][11]
1500-tallets Japan: En liten japansk landsby blir årlig utsatt for en røverbandes herjinger akkurat idet avlingen er i hus. I fortvilelse forsøker de å leie noen samuraier til forsvar, men de er fattige, og kan bare tilby dem mat for oppdraget. Å finne noen som er villige til å påta seg en slik oppgave er ikke lett, men etter hvert er bøndene heldige og finner en samurai med den rette filosofien, og med hans hjelp klarer de også å hente inn flere hjelpere. Gjennom en oppvisning i smart planlegging og gjennomføring slår de angriperne tilbake. Sluttoppgjøret foregår i høljende regnvær i en kamp på liv og død.
De syv samuraier er i sin dype forståelse av menneskets vilkår og splittelse blitt beskrevet som en meget humanistisk film. Den hyller fellesskapet såvel som individet og kommer ikke med enkle løsninger. Alt har sin pris, også sivilisasjonen.[12]
Det eksisterer flere versjoner av filmen. Den lengste er på 207 minutter, mens den internasjonale versjonen er på 150 minutter. Det eksisterer også versjoner på 141 og 190 minutter.
Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes.[13] I 2001 satte den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert den opp på sin liste over «Great Movies».[9]
Aftenpostens Per Haddal benyttet ord som «mesterverk», «perfekt» og «makeløst» i sin omtale av filmen da den ble viste på norske kinoer.[14]
Kurosawa skapte noe som for alltid vil forbli en feststund for dem som mener at film primært er bevegelse
Per Haddal, 1983
Den ble ikke satt opp på norsk kino før i 1983. Den ble imidlertid vist på Oslo Filmklubb i 1967.[15]