I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet De gule vestene, som har skapt stor interesse og diskusjon på ulike områder. For å forstå dens betydning og innvirkning fullt ut, vil vi utforske dens opprinnelse, utvikling og innvirkning på dagens samfunn. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt De gule vestene, samt mulige implikasjoner det har i den aktuelle konteksten. På samme måte vil vi fordype oss i relevante casestudier som vil bidra til å bedre forstå omfanget og relevansen i dag. Ved å samle oppdatert og relevant informasjon har vi som mål å generere en debatt rundt De gule vestene som vil berike kunnskap og fremme dyp refleksjon rundt dette viktige temaet.
«De gule vestene» eller «Gule vester-bevegelsen», etter fransk les "Gilets jaunes" eller Mouvement des gilets jaunes (uttales muvmɑ̃ de ʒilɛ ʒon), er en opprinnelig fransk, populistisk protestbevegelse på grasrotnivå som kjemper for økonomisk rettferdighet. Bevegelsen begynte som en underskriftskampanje på nettstedet Change.org i mai 2018.[trenger referanse] 17. november samme år ble det via facebook mobilisert veiblokader over hele Frankrike som en protestaksjon mot dyrere drivstoff og høyere levekostnader i landet. Aksjonene utvikla seg til et landsomfattende politisk opprør mot president Emmanuel Macron og reformpolitikken han innførte etter valget i 2017.[1] Tilhengerne av bevegelsen har demonstrert i Paris og i andre franske byer hver lørdag siden starten,[1] blant annet med krav om at de rike skal betale mer skatt. Det viktigste kravet er RIC (Référendum d’Initiative Citoyenne - avstemning på initiativ fra statsborgerne), som er å betrakte som direkte demokrati.
Bevegelsen har navn etter de gule refleksvestene demonstrantene bærer. Protestene har også spredt seg til Belgia og Nederland.