Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
David Coverdale | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. sep. 1951[1][2]![]() Saltburn-by-the-Sea | ||
Beskjeftigelse | Sanger, låtskriver, gitarist ![]() | ||
Utdannet ved | The Northern School of Art | ||
Ektefelle | Tawny Kitaen (1989–1991) | ||
Nasjonalitet | Storbritannia USA | ||
Medlem av | Whitesnake Deep Purple | ||
Utmerkelser | Rock and Roll Hall of Fame | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Rock, bluesrock, tradisjonell metal, glam metal | ||
Instrument | Gitar, vokal, bassgitar, tangentinstrument | ||
Stemmetype | Baryton | ||
Aktive år | 1965– | ||
Plateselskap | Purple Records | ||
Nettsted | http://www.davidcoverdale.com | ||
IMDb | IMDb | ||
David Coverdale (født 22. september 1951) er en britisk musiker mest kjent som vokalist i bandene Deep Purple og Whitesnake. Coverdale var ukjent for musikk-verdenen da han i 1974 fikk jobben som vokalist i Deep Purple etter at Ian Gillan sluttet.
Han var vokalist i The Government og Fabulosa Brothers samtidig med at han arbeidet i en klesbutikk som het Gentry i Redcar. Som vokalist i The Government hadde han vært oppvarmer for Deep Purple ved en anledning. Da Deep Purple annonserte etter ny vokalist, sendte han en demo og imponerte Deep Purple-medlemmene med sin dype blues-stemme, og fikk jobben.
Opprinnelig var meningen at han skulle dele vokalist-oppgaven sammen med bassist Glenn Hughes, noe hans første album med Deep Purple, Burn, gir uttrykk for. Men snart ble det klart at Coverdale var mer enn god nok som vokalist på egen hånd. På hans Deep Purple-album nummer to, Stormbringer fra 1975, har han helt klart full kontroll på det vokale, dog med enkelte innslag fra Hughes.
Deep Purple ga i 1976 ut Come Taste the Band sammen med den nye gitaristen i bandet, Tommy Bolin, og etter den påfølgende katastrofale turneen, valgte Coverdale å forlate bandet. Først spilte han inn to solo-album, Whitesnake i 1976 og Northwinds i 1977, før han i 1978 startet bandet Whitesnake. Det tok ikke lang tid før bandet var en suksess i Europa, men det kunne virke som om USA ikke brydde seg nevneverdig. Whitesnake var i starten et energisk blues-basert hard rock-band og ga ut sju album i løpet av de første fire årene.
USA begynte å få smaken for Whitesnake først i 1984 med albumet Slide It In, mens det neste albumet, 1987 (utgitt i 1987), gjorde bandet til superstjerner også på den andre siden av Atlanterhavet. Nå var musikkstilen blitt blankpolert og tilpasset det amerikanske markedet, men den «gamle» fansen i Europa var ikke så begeistret for dette og kalte musikken for «puddel-rock». Den nye fansen elsket glam metal-stilen til bandet.
I tiden mellom 1991 og 1993 samarbeidet han med Jimmy Page, gitaristen fra Led Zeppelin, og resultatet ble albumet Coverdale/Page. Nå var Coverdale tilbake til den blues-baserte hardrocken igjen, og denne gangen ble musikken godt mottatt i både USA og Europa. Whitesnake ble lagt på is og dukket ikke opp igjen før i 2002 da Coverdale samlet sammen gamle musikervenner og la ut på turné. Etter dette har han satt sammen et nytt Whitesnake, som senest i 2008 turnerte i Europa.
Diverse