I den moderne verden har Dark Star – Stjernereisen blitt stadig mer aktuelt på ulike områder av samfunnet. Enten det er på det kulturelle, vitenskapelige, teknologiske eller sosiale feltet, har Dark Star – Stjernereisen blitt et tema for stor interesse og debatt. Dens innvirkning har ikke bare vært til å ta og føle på i folks daglige liv, men har også markert et før og etter i måten organisasjoner og selskaper opererer på. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Dark Star – Stjernereisen i ulike sammenhenger, analysere implikasjonene den har hatt på samfunnet og tilby en refleksjon over dens relevans i nåtid og fremtid.
Dark Star - Stjernereisen | |||
---|---|---|---|
orig. Dark Star | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Sciencefiction - Komedie | ||
Utgivelsesår | 1974 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 83 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 (1978) 15 (2005) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | John Carpenter | ||
Produsent | John Carpenter | ||
Manusforfatter | John Carpenter Dan O'Bannon | ||
Musikk | John Carpenter | ||
Sjeffotograf | Douglas Knapp | ||
Klipp | Dan O'Bannon | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Dan O'Bannon Brian Narelle Cal Kuniholm Dre Pahich | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | $60 000 | ||
Prod.selskap | Jack H. Harris Enterprises | ||
Eksterne lenker | |||
Offisielt nettsted (en) | |||
IMDb |
Dark Star er en amerikansk sciencefiction- og filmkomedie fra 1974 regissert, produsert og skrevet av John Carpenter. Dan O'Bannon var co-writer på manuset. Hovedrollene spilles av Dan O'Bannon, Brian Narelle, Cal Kuniholm og Dre Pahich. Filmens handling er lagt til det 22. århundre og handler om fire menn som har vært om bord i et romskip i 20 år. Deres oppgave er å tilintetgjøre ustabile planeter i forskjellige solsystemer som utgjør en trussel for fremtidig kolonisering.
Dark star var John Carpenters debut som filmregissør og ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne. Filmen er en uavhengig lavbudsjettfilm og kostet bare $60 000 å produsere.[1] Den ble påbegynt allerede mens han var filmstudent. Dark Star har i ettertid blitt regnet som en kultfilm.[2]
Filmen ble tildelt en Saturn Award for beste beste spesialeffekter.
Dark Star handler om et romskip på en endeløs reise. Den fire mann store besetningen har til oppgave å ødelegge ustabile planeter i forskjellige solsystemer som utgjør en trussel for fremtidig kolonisering.
I årevis har de reist omkring fra solsystem til solsystem og etterhvert som tiden har gått er romskipet blitt mer og mer forfallent. Datamaskinen fusker. Skipet er infisert av radioaktivitet. Det er ikke mere toalettpapir om bord. I tillegg havner de med jevne mellomrom i basketak med et kranglete vesen fra en annen planet som de har om bord. Oppdragsgiverne deres nede på jorden har ikke råd til å sende en unnsetningsekspedisjon på grunn av nedskjæringer i budsjettet. Moralen blant besetningen er derfor lav. Dagene tilbringes med rockemusikk, en og annen sprengning, samt drømmer om gamlelandet.
Besetningen får imidlertid problemer av en mer dramatiske art å hanskes med når en av de datastyrte atombombene begynner å leve sitt eget liv. I desperasjon begynner besetningen å diskutere eksistensialisme med den snakkende bomben, uten at dette bringer den på bedre tanker.
Dark Star er blitt kalt fattigmannsutgaven av 2001 – En Romodyssé. Hvor Stanley Kubrick gjør 2001 til en oppvisning i teknisk perfeksjon, har Carpenter fått til det optimale ut av et romskip av papp. Der romfarerne i 2001 søker etter universets ytterste mening, svever deres kolleger i Dark Star mellom stjernene i den ytterste kjedsomhet. På nesten alle punkter er de to filmene motsatser. Også økonomisk. Filmen kan beskrives som en avromantisert utgave av menneskets drøm om å reise i verdensrommet.[3]
Universets fire mest sluskete astronauter er på oppdrag langt ute i verdensrommet. Der har de seilet omkring alt for lenge, med en rabiat maskot, skipets døde kaptein og countrymusikk som eneste selskap
Showtimw, 2005
Filmen har uten tvil sine svakheter, til og med dødpunkter, men den er definitivt en av 70-tallets mer underholdende kult-filmer
Trondheim filmklubb, 1999
Sangen som ble brukt i filmens åpning og slutt heter «Benson Arizona». Musikken var laget av John Carpenter, og teksten av Bill Taylor.[4]