Danmarks riksvåpen

Danmarks riksvåpen består av et skjold med på en gull bunn tre blå løver med røde tunger, gull åpne kroner på hodene og omgitt av ni røde hjerter. På skjoldets øvre kant er det en stilisert kongekrone som har kronring med blader, bøyler og rikseple.

Riksvåpenet benyttes av staten som kjennetegn på statlig myndighet og som dekorasjon. Det gamle store våpenet med flere felter, farger og våpenfigurer, har siden 1959 vært kongevåpen og kjennetegn for monarken. Begge våpnene er rettsbeskyttet mot misbruk gjennom bl.a. den norske straffeloven § 328 nr 4.

• 
  Knut VIs selg, den tidligst kjente avbildning av det danske riksvåpenet, 1190.
• 
  Valdemar Seiers segl (konge 1202–1241).
• 
  Erik Klippings segl (konge 1259–1286).
• 
  Erik Menveds segl (konge 1286-1319). De to små ørnene ved siden av skjoldet symboliserer hans mors, Agnes av Brandenburgs, slekt.
• 
  Valdemar Atterdags segl med skjold, hjelm og hjelmtegn (konge 1340-1375).
• 
  Kalkmaleri av Valdemar Atterdag som konge. Fra Sankt Peders Kirke, Næstved.
• 
  Erik av Pommerns segl 1398. De tre danske løvene i hovedskjoldets 1. felt bærer en Dannebrogsfane. De tre kronene i 2. felt for unionen eller Sverige og Folkungaættens løve i 3. felt. Pommerns griff i 4. felt. I hjerteskjoldet er Norges løve
• 
  Kristoffer av Bayerns segl (konge 1440-1448).
• 
  Christian Is segl 1449 med blant annet huset Oldenburgs bjelker i 2. felt.
• 
  Christian Is segl 1457 - 1460 med tre kroner i hovedskjoldets 2. felt, Norges løve i 3. felt og oldenborgernes bjelker i hjerteskjoldet.
• 
  Kong Hans' segl (konge 1481 – 1513) med mange små skjold bl.a. Norges våpen.
• 
  Christian IIIs segl med små skjold (konge 1534 - 1559).
• 
  Christian IIIs våpen, som trykt i den første dansk-språklige bibelen, 1550, med Norges løve i hovedskjoldets 2. felt.
• 
  Frederik IIs våpen (konge 1559-1588). Kobberstikk av Jens Bircherod, 1581.‎
• 
  Erik XIV av Sverige tilføyde de norske og danske våpen til det svenske riksvåpenet (de to nederste feltene). Det var en av årsakene til den nordiske syvårskrig.
• 
  Våpen tilskrevet Frederik II Kobberstikk fra 1592.
• 
  Frederik IVs våpen med Norges løve i hovedskjoldets 2. felt. Fra Riddersalen på Rosenborg slott.
• 
  Våpen fra Adresseavisens første utgave, 1767, satt sammen av våpnene for Danmark, Norge og Kalmarunionen. Tilsvarende våpen var utbredte på 1700-tallet og kalles kabinettsvåpen.
• 
  Riksvåpenets utforming 1819-1903. Den første utgaven av riksvåpenet uten den norske løven, og den siste utgaven med Islands daværende våpenmerke - en kronet sølvfarget klippfisk på rød bunn.
• 
  Riksvåpenets utforming 1903-1948. Island er representert ved en sittende falk i stedet for klippfisken.
• 
  Riksvåpenets utforming 1948-1972.
• 
  Kongevåpenets utforming 1972-2024 der det tidligere midtskjoldet og flere felter er fjernet og ansett som uaktuelle da Margrethe II kom på tronen.
• 
  Kongevåpenets utforming fra 2025- der flere felter endres, de svenske "tre kronor" tas vekk og den færøyske væren og den grønlanske isbjørn får mer plass.^[1]

• Poul Bredo Grandjean: Det danske Rigsvaaben, København 1926
• Erling Svane: Det danske Rigsvåben og Kongevåben, (Odense University Studies in History and Social Sciences 160), 1994
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43-55