Danmarks riksvåpen

I dagens verden er Danmarks riksvåpen et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Danmarks riksvåpen skapt enestående debatt. Når vi fortsetter å utforske dette fenomenet i stadig utvikling, er det viktig å forstå konsekvensene og hvordan det former verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Danmarks riksvåpen, fra historien til dens virkning i dag, for å belyse dette emnet og oppmuntre til informert diskusjon.

Danmarks riksvåpen
Kongevåpenets utforming fra 2025.

Danmarks riksvåpen består av et skjold med på en gull bunn tre blå løver med røde tunger, gull åpne kroner på hodene og omgitt av ni røde hjerter. På skjoldets øvre kant er det en stilisert kongekrone som har kronring med blader, bøyler og rikseple.

Riksvåpenet benyttes av staten som kjennetegn på statlig myndighet og som dekorasjon. Det gamle store våpenet med flere felter, farger og våpenfigurer, har siden 1959 vært kongevåpen og kjennetegn for monarken. Begge våpnene er rettsbeskyttet mot misbruk gjennom bl.a. den norske straffeloven § 328 nr 4.

Galleri

Referanser

  1. ^ NTB (3. januar 2025). «Danmark fjerner svenske kroner fra riksvåpenet». VG (på norsk). Besøkt 5. januar 2025. 

Litteratur

  • Poul Bredo Grandjean: Det danske Rigsvaaben, København 1926
  • Erling Svane: Det danske Rigsvåben og Kongevåben, (Odense University Studies in History and Social Sciences 160), 1994
  • Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
  • Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43-55