Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Dan Eggen, som har blitt et tema med stor relevans i dag. Dan Eggen har i noen år vakt stor interesse på ulike områder, og har vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon av eksperter og forskere. Dens innflytelse og innvirkning på dagens samfunn har ført til at en rekke studier, forskning og prosjekter har blitt dedikert til den på forskjellige felt, som søker å forstå dens mange fasetter og effekter. Derfor har denne artikkelen som mål å utforske og fordype seg i de forskjellige dimensjonene som omgir Dan Eggen, for å tilby en bred og fullstendig visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Dan Eggen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. jan. 1970[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Høyde | 192 centimeter | ||
Posisjon | Midtstopper | ||
Ungdomsklubb | |||
År | Klubber | ||
Lyn | |||
Årvoll | |||
Klubber | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1988–1990 | Ready | 40 (6) | |
1990–1993 | BK Frem | 72 (15) | |
1993–1997 | Brøndby | 108 (6) | |
1997–1999 | Celta Vigo | 37 (2) | |
1999–2003 | Alavés | 40 (2) | |
2003 | Rangers | 0 (0) | |
2003–2004 | Le Mans | 22 (1) | |
Landslag | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
1988 | Norge G18 | 1 (0) | |
1991 | Norge U21 | 2 (0) | |
1993–2001 | Norge | 25 (2) | |
Trenerkarriere | |||
2009–2011 | Kolbotn Kvinner | ||
2012–2013 | KFUM Oslo |
Dan Eggen (født 13. januar 1970 i Oslo) er en norsk tidligere fotballspiller som senere har jobbet som fotballtrener. Eggen var midtstopper, og er én av få spillere som har spilt for det norske A-landslaget uten å noen gang ha spilt på øverste nivå i Norge. Han spilte totalt 25 landskamper, og scoret to landslagsmål. Han har etter sin aktive karriere vært hovedtrener for Kolbotn i toppserien for kvinner og KFUM-Kameratene Oslo. Han var seksjonsleder for trenerutdanning i Norges Fotballforbund fra 2013 til 2020.
I det hele tatt kan man si at Eggen hadde en ganske uvanlig karriere. Han hadde kun erfaring fra 4.-divisjonsklubben Ready da han flyttet til København i 1990, og hadde vel strengt tatt ingen ambisjoner om å bli profesjonell fotballspiller[trenger referanse] da han kort tid etter signerte for den danske klubben Frem. Han spilte imidlertid så godt i denne klubben at han i 1993 ble kjøpt av storklubben Brøndby IF. Samme år debuterte han på det norske landslaget i en privatlandskamp mot Færøyene.
Eggen var på dette tidspunktet fortsatt relativt ukjent i Norge, og det var totalt uventet at han i 1994 ble tatt med i Norges VM-tropp. Det ble ikke noe spilletid på Eggen i VM-sluttspillet, og det skulle ta nesten tre år før neste gang han ble tatt ut på landslaget. Han fikk imidlertid tillit igjen på landslaget i 1997, og ble senere samme år kjøpt av den spanske klubben Celta Vigo. Eggen var med i Norges tropp under VM i fotball 1998, og spilte samtlige av Norges fire kamper i sluttspillet, og scoret Norges andre mål i kampen mot Marokko som endte 2-2.[2] Han spilte hele kampen da Norge slo Brasil 2–1, og dette var etter hans egne utsagn høydepunktet i landslagskarrieren.[3][4] Deretter ble han nok en gang satt ut av laget, og kom ikke tilbake på landslaget før neste sluttspill. I mellomtiden skiftet han klubb, og signerte for spanske CD Alavés.
Norge kvalifiserte seg til EM i 2000 uten Eggen på laget, men da Ronny Johnsen og Erik Hoftun måtte melde forfall på grunn av skade, ble Eggen tatt ut i EM-troppen. Han gjorde en svært god innsats i sluttspillet, og var sterkt bidragsytende til at Norge bare slapp inn ett mål i turneringen. Likevel ble han nok en gang satt ut av laget etter EM-sluttspillet, og fikk bare noen få kamper til for landslaget.
Høydepunktet på klubbnivå kom i 2001, da Eggen og hans Alavés svært overraskende gikk helt til finalen i UEFA-cupen. I finalen tapte klubben 4-5 mot Liverpool i et fyrverkeri av en fotballkamp. Senere pådro Eggen seg en skade, og spilte nesten ikke en eneste kamp til for Alavés. Han avsluttet karrieren i franske Le Mans, og la opp som spiller høsten 2004.
Eggen var medtrener for KFUMs juniorlag menn i 2007 og 2008, før han tok over Kolbotn Idrettslags kvinnelag i 2009. Laget tok bronse i serien etter å ha ledet etter halvspilt serie, noe lokalavisen betegnet som svært overraskende.[5] Kolbotn tok bronse også i 2010 og 2011.[6] Før sesongen 2012 tok han over treneransvaret for KFUM, sammen med Esten O. Sæther.[3] Eggen var seksjonsleder for topptrenerutdanning i Norges Fotballforbund fra 2013 til 2020.[7][8][9]
Den svært musikkinteresserte Eggen ble i 2005 ansatt som manager for det norske metal-bandet El Caco og var en av drivkreftene bak plateselskapet Black Balloon Records.[10] Broren Sune Eggen er etter hvert en anerkjent sologitarist og er bl.a. medlem av dødsmetallbandet Claymords.[11]