I dagens verden har Dalet blitt et tema med stor relevans og interesse for samfunnet generelt. Enten det er innen politikk, vitenskap, teknologi, kultur eller et hvilket som helst annet felt, er det ubestridelig at Dalet har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra sin opprinnelse til i dag har Dalet spilt en avgjørende rolle i måten mennesker oppfatter, samhandler og forholder seg til verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Dalet og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere relevansen, utfordringene og mulige fremtidige implikasjoner.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dalet (også stavet dāleth, daleth eller daled) er den fjerde bokstaven i mange semittiske språk, inkludert fønisk, arameisk, hebraisk ד, syrisk ܕ og arabisk dāl 'ﺩ (i abjadi-rekkefølge; 8. i moderne rekkefølge).
Dalet | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||||||||||
Det hebraiske alfabetet | |||||||||||||
א | ב | ג | ד | ה | ו | ז | |||||||
ח | ט | י | כ | ל | מ | נ | |||||||
ס | ע | פ | צ | ק | ר | ש | |||||||
ת | |||||||||||||
Form i slutten av ord | |||||||||||||
ך | ם | ן | ף | ץ |
Denne bokstavens navn er Daleth ifølge gammel hebraisk uttale, og dalet ifølge moderne israelsk hebraisk, selv om dales blir brukt av mange askenasiske jøder og daleth av noen jøder med bakgrunn i midtøsten.
Lydverdien til dálet er i utgangspunktet stemt dental lukkelyd når den har dagésj, og bokstaven blir da gjerne transkribert som «dd» eller «d». En dálet uten dagésj kan uttales enten som «d» (vanlig blant de fleste europeiske sefarder, alle askenaser og i moderne israelsk hebraisk) eller som en stemt dental frikativ (blant mizrahím og enkelte sefarder). Dálet har tallverdien fire.