Dalane–Suldallinjen er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Siden fremveksten har den skapt intens debatt og har vakt stor interesse både blant eksperter og befolkningen generelt. Gjennom årene har Dalane–Suldallinjen utviklet seg og tatt forskjellige former, tilpasset sosiale, politiske og teknologiske endringer. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Dalane–Suldallinjen på livene våre, analysere dens mange fasetter og reflektere over dens relevans i dagens samfunn.
Dalane–Suldallinjen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | Énsporet elektrifisert bane | ||
Utgangsstasjon | Dalane | ||
Endestasjon | Suldal | ||
Antall stasjoner | 0 | ||
Drift | |||
Åpnet | 1944 | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | CargoNet | ||
Type trafikk | Godstrafikk | ||
Teknisk | |||
Kjørestrøm | 15 kV, 16 ⅔ Hz | ||
Sporvidde | 1435 (normalspor) | ||
Lengde | 1,1 km | ||
Broer | 1 |
Dalane–Suldallinjen er en 1,1 km lang forbindelseslinje på Sørlandsbanen i Kristiansand. Linjen er anlagt for at tog som bare skal passere Kristiansand skal slippe å kjøre innom Kristiansand stasjon, som er en sekkestasjon. Linjen er en-sporet og ble åpnet for midlertidig trafikk til Kristiansand-Audnedal i 1943. «Urlauber-tog» for Deutsche Wehrmacht ble kjørt fra 15. mai 1943 (benevnt «anleggstog»), mens det ble åpnet for reisende og reisegods fra november 1943. Midlertidig trafikk til Sira fra 17. desember 1943. Ordinær drift fra 1. mars 1944.
Tegnforklaring | |||
![]() |
Sørlandsbanen fra Grovane | ||
![]() |
362,10 km | Dalane (1939) | |
![]() ![]() ![]() |
Sørlandsbanen til Kristiansand | ||
![]() |
til Jernbaneverkstedet | ||
![]() ![]() ![]() |
sidespor | ||
![]() ![]() ![]() |
|||
![]() |
![]() | ||
![]() |
Tjuvskaret tunnel (147 m) | ||
![]() ![]() ![]() |
Sørlandsbanen fra Kristiansand | ||
![]() |
363,20 km | Suldal (1958) | |
![]() |
Sørlandsbanen til Sira |