Dagsorden
I dagens verden har Dagsorden blitt et tema med stor relevans og interesse for samfunnet generelt. Enten det er innen politikk, vitenskap, teknologi, kultur eller et hvilket som helst annet felt, er det ubestridelig at Dagsorden har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra sin opprinnelse til i dag har Dagsorden spilt en avgjørende rolle i måten mennesker oppfatter, samhandler og forholder seg til verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Dagsorden og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere relevansen, utfordringene og mulige fremtidige implikasjoner.
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet. |
 |
Dagsorden er en liste over saker som skal behandles i et møte. Hver sak benevnes som et punkt på dagsordenen.
Innhold
En dagsorden kan utformes på forskjellige måter avhengig av møtets karakter og kontekst. Avhengig av organet vil en dagsorden likevel inneholde noen eller de fleste av disse punktene:
- Innledning - organets ordstyrer presenterer seg, organet, og oppsummerer dagsordenen.
- Opptegnelse av stemmeberettigede - Hvis ikke alle som er på møtet er stemmeberettiget skal ordstyreren registrere og holde orden på hvem som er stemmeberettiget.
- Valg av funksjonærer - her velges møteleder/ordstyrer, referent, personer som skal undertegne protokoll, osv.
- Godkjenning av innkalling og eventuelt dagsorden - Er det lov- eller vedtektsfestede krav til innkallingen må den godkjennes, hvis ikke skal møtet avlyses og ny innkalling skje, avhengig av hva loven/vedtektene bestemmer.
- Gjennomgang og eventuell godkjenning av referat fra forrige møte.
- Saker for organet. Her behandles sakene organet er innkalt for å ta stilling til.
- Eventuelt - Dette er en "diverse"-post, enten brukt for å ta opp saker som ikke er i innkallingen (hvis lov og vedtekter ikke forbyr det) eller for å gi organet informasjon/orientering om forhold det burde vite om
- Signering av protokoll - Kan også være første punkt på dagsordenen ved neste møte.
Dagsorden i forskjellige organer
De fleste organer som behandler saker i møte og møtes regelmessig har en eller annen form for regulering av dagsordenen, enten fastsatt ved lov, vedtekter, eller organets forretningsorden. For eksempel:
- For aksjeselskaper: Innkalling til generalforsamling skal inneholde forslag til dagsorden[1], og saker som er utenfor den foreslåtte dagsorden kan som hovedregel ikke behandles[2].
- NJFFs mønstervedtekter for lokallag, i motsetning til aksjeselskaper og andre mønstervedtekter, har en åpen dagsorden.
- Stortingets forretningsorden bestemmer i § 35 at dersom dagsordenen skal fravikes kreves presidentens samtykke og simpelt flertall i Stortinget, eller to tredjedels flertall.
Noen organer har en pålagt dagsorden, som den ordinære generalforsamlingen i aksjeselskaper og det ordinære årsmøtet i seksjonerte sameier. Pålagt dagsorden innebærer at organet i alle sine møter skal ta stilling til visse nærmere angitte saker. Den årlige (ordinære) generalforsamlingen i et aksjeselskap skal for eksempel ta stilling til årsregnskap og årsberetning, avgjøre størrelsen på utbyttet som skal utdeles, og avgjøre andre saker vedtektene pålegger generalforsamlingen å avgjøre[3].
Andre organer har ikke noen pålagt dagsorden. Dette kan skyldes organets eller anledningens natur, som for eksempel ekstraordinære generalforsamlinger, eller organets generelle karakter, som for eksempel Stortinget eller Kongen i statsråd.