Dagmar Myhrvold
I dagens artikkel skal vi fordype oss i emnet Dagmar Myhrvold, og utforske dets implikasjoner, egenskaper og mulige anvendelser. Dagmar Myhrvold er et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, skapt motstridende meninger og utfordret etablerte konsepter. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i historien til Dagmar Myhrvold, analysere dens relevans i dag og undersøke dens innvirkning i forskjellige sammenhenger. I tillegg vil vi stoppe ved de forskjellige perspektivene som finnes rundt Dagmar Myhrvold, og tilby en panoramautsikt som lar oss forstå kompleksiteten til dette emnet. Med et kritisk og berikende blikk vil vi ta for oss de mange fasettene til Dagmar Myhrvold, med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til dyp refleksjon over dens mening og betydning.
| Dagmar Myhrvold | |||
|---|---|---|---|
 Fra Medmenneske, 1937, ved Det Norske Teatret. Dagmar i midten. | |||
| Født | 19. apr. 1898[1] | ||
| Død | 21. apr. 1972[1] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Vilhelm Lund Nils Sletbak | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| IMDb | IMDb | ||
Dagmar Myhrvold (født 19. april 1898 i Kristiania, nåværende Oslo, død 21. april 1972) var en norsk skuespiller.
Etter ha gått ved Sofie Bernhofts skole tok hun ett år med teaterstudier i København. I 1916 kunne hun så debutere som deltaker i turnetruppen til Edvard Drabløs. Året efter var det turne med Dødsdansen av August Strindberg der hun innehadde to roller og stod for musikken, hun spilte da fiolin.[2]
Hun var fra 1919 tilknyttet Det Norske Teatret. Allerede som ung spilte Myhrvold gjerne eldre kvinner, som hun gjengav med tyngde og troverdighet, blant annet mødrene i Lev Tolstojs Mørkets makt og Selma Lagerlöfs Keiseren av Portugallien samt Tale i Olav Duuns Medmenneske. Med bred humor spilte hun også vaskeekte oslotyper som Gurina-Neger i Oskar Braatens Ungen og Dobbelt-Petra i samme forfatters Den store barnedåpen.
Myhrvold virket også som iscenesetter. Hun var instruktør for tolv stykker.[2]
Dagmar var lærer ved Det Norske Teatrets elevskole som hun ledet fra 1947 til 1949. Hun ivret også for å få opprettet Statens teaterhøgskole som åpnet i 1953, der hun var lærer i noen år.[2]
Hun var gift med Vilhelm Lund på 1920-tallet.[3] Datteren deres, Anne-Marie (født 1929) var gift med den franske sinologen André Lévy (1925–2017)[4] og utga i 1968 reiseskildringen Ferden til Shigaraki.[5] I 1935 ble hun gift med teatermannen Nils Sletbak.[2]
Filmografi (utvalg)
- 1970 – Selma Brøter (TV)
- 1969 – Brent jord
- 1968 – Smuglere
- 1964 – Nydelige nelliker
- 1946 – Om kjærlighet synger de
- 1943 – Vigdis
- 1942 – En Herre med bart
- 1940 – Godvakker-Maren
- 1937 – Bra mennesker
- 1934 – Sangen om Rondane
- 1926 – Brudeferden i Hardanger
- 1920 – Fante-Anne
Referanser
- ^ a b ČSFD person-ID 410630
- ^ a b c d Dagmar Myhrvold fra allkunne.no, sist lest den 22. august 2018.
- ^ Studentene fra 1919. Oslo: (Aas & Wahls boktr.). 1950.
- ^ Le traducteur André Lévy, spécialiste de la littérature chinoise ancienne, est mort, fra actualitte.com den 5. oktober 2017.
- ^ Lévy, Anne Marie (1968). Ferden til Shigaraki. Oslo: Cappelen.
Eksterne lenker
- (en) Dagmar Myhrvold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Dagmar Myhrvold på Internet Movie Database
- (no) Dagmar Myhrvold hos Sceneweb
- (en) Dagmar Myhrvold hos The Movie Database
- (no) «Dagmar Myhrvold» i Store norske leksikon