Daemon (programvare)
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Daemon (programvare) i dybden, og analysere dets innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra dens opprinnelse og utvikling til dens relevans i dag, gjennom dens implikasjoner i samfunnet, økonomien og kulturen. For å gi et omfattende og detaljert syn, vil vi ta for oss deres ulike synspunkter og perspektiver, samt meninger fra eksperter og relevante studier. Gjennom denne omfattende analysen tar vi sikte på å gi en fullstendig forståelse av Daemon (programvare) og dens innflytelse på vår samtidsverden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
I operativsystemer med fleroppgavekjøring er en daemon et dataprogram som kjører som en bakgrunnsprosess, snarere enn å være under direkte interaktiv kontroll av brukeren. Tradisjonelt ender en daemons navn på d. For eksempel, er syslogd en daemon som implementerer systemlogging og sshd er en daemon som styrer innkomne SSH-forbindelser.
I Unix er foreldreprosessen til en daemon ofte, men ikke alltid, initprosessen. En daemon er vanligvis enten skapt ved at en prosess forker en barneprosess og deretter øyeblikkelig terminerer, og således forårsaker init til å adoptere barneprosessen, eller ved at initprosessen direkte skaper daemonen. I tillegg må en daemon som er skapt ved fork/exit typisk utføre andre operasjoner, slik som å frakoble prosessen fra enhver kontrollerende dataterminal (tty). Slike prosedyrer er vanligvis implementert i forskjellige rutiner slik som daemon(3) i Unix.
Systemer starter ofte daemoner ved oppstart og responderer på nettverksforespørsler, maskinvareaktivitet eller andre programmer. De kan også konfigurere maskinvare, liksom udevd på noen Linux-systemer, kjøre skedulerte oppgaver (som cron) og utføre forskjellige oppgaver.