DNV

DNV er et tema som har skapt stor interesse og debatt de siste tiårene. Med en rik og variert historie har DNV fanget oppmerksomheten til både akademikere, forskere, eksperter og entusiaster. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har DNV satt dype spor i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene og perspektivene knyttet til DNV, med sikte på å gi en mer fullstendig forståelse av dette temaet som er så relevant i dag.

DNV
DNVs hovedkontor på Høvik i Bærum
Offisielt navnDNV AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer934763149
BransjeSertifiseringsorganisasjon
Etablert12. september 2013
Forgjenger(e)Germanischer Lloyd SE
Eier(e)Stiftelsen Det Norske Veritas
Det Norske Veritas
DatterselskapDNV GL (Netherlands)
DNV GL (United Kingdom)[1]
DNV GL (Germany)[2]
HovedkontorBærum
LandNorge
AdresseVeritasveien 1
StyrelederJon Fredrik Baksaas
Adm.dir.Remi Eriksen
Antall ansatte 12 000[3] (2019)
Omsetning21 551 000 000 NOK (2019)[3]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
DNV
59°53′24″N 10°33′57″Ø

DNV Group AS er et internasjonalt klassifikasjonsselskap med hovedkontor på Høvikodden i Bærum. Selskapet eies av Stiftelsen Det Norske Veritas.[4][5]

DNV har sin virksomhet innen skipsklassifikasjon, sertifisering, rådgivning, inspeksjon, testing og forskning.[6]

DNV er verdens største klasseselskap; i 2015 hadde 13175 fartøy DNV som klasseselskap, og i 2022 hadde DNV en markedsandel på 25 %.[7][8]

Selskapet ble etablert som DNV GL gjennom en fusjon mellom Det Norske Veritas (DNV) og Germanischer Lloyd (GL) 12. september 2013.[9][10] DNV GL skiftet navn til DNV i 2021, med virkning fra 1. mars 2021.[11]

Historie

DNV ble grunnlagt 15. juni 1864[12] av seks norske forsikringsforeninger, og hadde ansvar for å inspisere norske handelsskip. DNV var en uavhenging medlemsforening og hadde som formål: «at tilveiebringe en paalidelig og ensartet Klassifikation og Taxation af norske Skibe».[6] Landets største gjensidige sjøforsikringsforening, Arendalsforeningen, holdt seg utenfor foreningen helt til 1869, men fra da av var i praksis hele den norske maritime kaskoforsikring underlagt DNVs kontroll.[6]

Fra 1867 hadde DNV agenter i London, og fra 1871 i New York. Frem til 1881 var det nesten utelukkende seilskip bygget i tre som DNV hadde befatning med, men etter det ble skip av jern og stål dominerende. Sjødyktighetsloven fra 1903 innførte statlig tilsyn av skips sjødyktighet, og DNV fikk kontrolloppgaver knyttet til dette.[6]

Fra 1979 ble DNV organisert som en stiftelse. På 1980- og 1990-tallet førte en serie ulykker, blant annet ulykken med Alexander L. Kielland,[13] til at legitimiteten til skipsklassifikasjon ble trukket i tvil, og DNV arbeidet aktivt for å utvide gyldighetsområdet for klassifikasjonen.[6]

I 2011 inngikk DNV en avtale om å kjøpe det nederlandske selskapet Kema. I 2013 ble virksomhetene i DNV og tyske Germanischer Lloyd (GL) slått sammen til konsernet DNV GL.[6] I 2021 endret konsernet navn til DNV.[14]

Germanisher Lloyd

Germanisher Lloyd ble grunnlagt i Hamburg i 1867 av 600 skipsredere, skipsbyggere og forsikringsselskaper. 20. desember 2012 ble en fusjon mellom de to selskapene kjent, og ble gjennomført 12. september 2013. I 2017 kjøpte Stiftelsen Det Norske Veritas aksjene fra Mayfair Vermögensverwaltung som utgjorde 36,5 % av selskapet, og i 2021 ble navnet igjen DNV.

Korrupsjonssak

I 2020 pågrep Politiets sikkerhetstjeneste en ansatt i DNV mistenkt for å ha solgt informasjon til Russland.[15] Den ansatte ble pågrepet på en restaurant mens han var sammen med en russisk diplomat, og Dagbladet omtalte saken som en «klassisk spionsak», og den ansatte ble siktet for avsløring av statshemmeligheter og grov avsløring av statshemmeligheter.[16] I juni 2022 ble saken henlagt med begrunnelsen at opplysningene som ble overlevert ikke kunne skade grunnleggende nasjonale interesser, men den ansatte ble i stedet siktet for korrupsjon.[17]

Referanser

  1. ^ GRID-ID grid.423685.e
  2. ^ GRID-ID grid.425036.6
  3. ^ a b https://brandcentral.dnvgl.com/dloriginal/gallery/10651/files/original/d23d196ff13e4112b25fc930f0e46d5b.pdf?f=DNV_GL_Annual_Report_2019_20200402.pdf.
  4. ^ «About us». DNV. Besøkt 4. mai 2022. 
  5. ^ «About Stiftelsen». Det Norske Veritas (på engelsk). Besøkt 4. mai 2022. 
  6. ^ a b c d e f Paulsen, Gard (17. februar 2022). «DNV». Store norske leksikon. Besøkt 4. mai 2022. 
  7. ^ «Tanker Operator DNV GL to unveil rules this year». www.tankeroperator.com. Besøkt 12. juli 2022. 
  8. ^ Paulsen, Gard (18. mai 2022). «DNV». Store norske leksikon. Besøkt 12. juli 2022. 
  9. ^ «Corporate Governance (Arkivert kopi)». DNV GL. Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  10. ^ «Vår historie (Arkivert kopi)». DNV GL. Arkivert fra originalen 25. oktober 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  11. ^ «DNV GL endrer navn til DNV». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). DNV. 13. januar 2021. Besøkt 4. mai 2022. «Fra 1. mars 2021 vil DNV GL endre navn til DNV. Denne beslutningen ble tatt etter en omfattende gjennomgang av selskapets strategi, med sikte på posisjonering i en verden der det nå foregår fundamentale endringer i mange av selskapets markeder. Det nåværende navnet har vært i bruk siden fusjonen mellom DNV (Det Norske Veritas) og GL (Germanischer Lloyd) i 2013. Å gå tilbake til DNV er et uttrykk for at fusjonen har vært vellykket og at integrasjonen mellom de to tidligere selskaper er komplett.» 
  12. ^ DNV. «About us». DNV. Besøkt 12. juli 2022. 
  13. ^ «Det Norske Veritas (DNV), i en periode Det Norske Veritas Germanischer Lloyd (DNV GL)». barumhistorie.no. Besøkt 12. juli 2022. 
  14. ^ DNV. «DNV GL changes name to DNV as it gears up for decade of transformation». Besøkt 23. august 2023. 
  15. ^ «Frykter for tilliten etter spionsiktelse: – Skuffet». e24.no. Besøkt 13. juli 2022. 
  16. ^ NTB; Pedersen, Ole Petter (17. august 2020). «Ingeniør pågrepet av PST: Erkjenner å ha mottatt betaling – skal ha møtt russisk etterretning». Tu.no. Besøkt 13. juli 2022. 
  17. ^ NTB (23. juni 2022). «Spionsiktelsen mot tidligere DNV-ansatt er henlagt – tiltales for korrupsjon». Tu.no. Besøkt 13. juli 2022. 

Eksterne lenker