I våre dager har DDRs grensestyrker blitt et tema med stor relevans og interesse i dagens samfunn. Siden fremveksten har DDRs grensestyrker utløst debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder og sektorer. Dens innvirkning er ikke bare begrenset til det sosiale aspektet, men har også gitt konsekvenser på politisk, økonomisk og kulturelt nivå. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og dimensjonene til DDRs grensestyrker, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på vår nåværende virkelighet. Ved å fordype oss i dens ulike aspekter, vil vi prøve å forstå dens betydning og rollen den spiller i det moderne samfunn.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
DDRs grensestyrker var en militær enhet i DDR som hadde i oppgave å overvåke DDRs grenser. Enheten ble opprettet i 1946 under betegnelsen Deutsche Grenzpolizei. Den var da bevæpnet og organisert som en politistyrke. Imidlertid ville ledelsen ha en omorganisering slik at styrkene ble mer lik de sovjetiske grensetroppene. I 1961 ble Grenzpolizei omorganisert og ble til Grenztruppen der DDR. Som en del av omorganiseringen ble troppene nå lagt under MfNV (Forsvarsministeriet) i stedet for som før; Innenriksministeriet. Selv om grensetroppene opprinnelig var en del av Nationale Volksarmee ble de i 1973 skilt ut fra hæren og rapporterte deretter direkte til MfNV.
Grensetroppene hadde sin egen mørkegrønne våpenfarve, og uniformene deres hadde et grønt armbånd der det med hvite bokstaver stod «Grenztruppen der DDR» på venstre arm. Fra 1973 var tjeneste i grensestyrkene frivillig, ingen vanlige vernepliktige tjenestegjorde der, i motsetning til NVA.
Før Tysklands gjenforening hadde grensestyrkene 47 000 ansatte. De aller fleste styrkene var konsentrert ved grensen mot Vest-Tyskland. Grensestyrkene voktet bl.a. Berlinmuren.
Det er ikke kjent hvor mange flyktninger som ble drept av DDRs grensestyrker. Arbeitsgemeinschaft 13. August regner med 1 200 dødsofre, mens statsadvokaten i Berlin har beviser for 125 dødsfall og etterforsker ytterligere 85.