I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Cytosol, et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. I årevis har Cytosol vært gjenstand for studier og analyser på ulike områder, og vekket interessen blant eksperter, fagfolk og allmennheten. Dens relevans i den nåværende konteksten er ubestridelig, og dens innvirkning har blitt følt i ulike aspekter av samfunnet. Derfor foreslår vi i denne artikkelen å grundig utforske og analysere i detalj alle fasettene til Cytosol, med sikte på å gi en fullstendig og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: artikkelen representerer ikke dagens kunnskap om emnet. Den engelske språkutgaven av wikipedia har en godt utarbeidet artikkel som kan oversettes helt eller delvis |
Cytosol er den intracellulære væsken som omgir cellens strukturer og organeller. Den består av vann, ioner, nukleinsyrer, karbohydrater og proteiner.
Prefikset cyto- kommer av gresk, kytos som betyr «celle». Det danner substantiver som «har med celler å gjøre». I cytosol er det sammensatt med -sol, en sammentrekning av solutio som betyr «løsning».[1][2] Begrepet ble introdusert av professor i biokjemi, Henry A. Lardy i 1965. Han definerte begrepet slik:
that portion of the cell which is found in the supernatant fraction after centrifuging the homogenate at 105,000 x g for 1 hour. It refers specifically to the cytoplasm minus mitochondria and endoplasmic reticulum components.
— Henry A. Lardy, 1965 [3]
Da begrepet ble introdusert siktet det altså til en løsning trukket ut av cellens cytoplasma ved sentrifugering. I eukaryote celler er cytosol en del av cytoplasma.[1] For å unngå å forveksle «cytosol» in vitro med «cytosol» in vivo, anbefalte professor emeritus i biokjemi, James Standish Clegg, å bruke et annet uttrykk som kan oversettes: «vannløselig cytoplasma».[4][5]