Coturnicini

Denne artikkelen vil ta for seg Coturnicini, et tema av stor relevans i dag som har skapt omfattende debatt og spørsmål på ulike områder. For å gi en bred og berikende visjon om dette emnet, vil ulike aspekter bli analysert som vil tillate oss å forstå dets betydning og innvirkning på samfunnet. Gjennom informasjonen som presenteres er det ment å generere en kritisk og reflektert analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om Coturnicini og oppmuntrer til refleksjon over dens innvirkning på dagens virkelighet.

Coturnicini
Vaktel (Coturnix coturnix)
Nomenklatur
Coturnicini
Reichenbach, 1848
Synonymi
Tetraogallini
Populærnavn
(ikke navngitt)
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassefugler
Ordenhønsefugler
Familiefasanfamilien
UnderfamiliePavoninae
Økologi
Antall arter: 54
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika, Eurasia og Australasia
Inndelt i

Coturnicini er et tribus med hønsefugler i fasanfamilien og inngår i underfamilien Pavoninae.[1] Gruppen inkluderer ni slekter og mer enn 50 arter, spredt ut over Afrika, Eurasia og Australasia. Kun to av slektene inkluderer arter som lever i Europa, Coturnix og Alectoris. Bare vaktel (Coturnix coturnix) hekker begrenset i Norge, men også den regnes som sjelden her.

Dette er bakkekjære fugler, som heller går, løper og hopper rundt på bakken enn å fly. Habitatet er overveiende terrestrisk, men variert. Mange av artene har sterke preferanser til tørre og semi-tørre habitater i sørvendte fjellskråninger, ofte med flekkvis vegetasjon bestående av ulike sorter gress, urter og busker. Artene er i hovedsak planteetere, selv om noen også kan spise litt insekter og av og til små virveldyr.

Inndeling

Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[2][3][4]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021) «A phylogenomic supermatrix of Galliformes (Landfowl) reveals biased branch lengths». Molecular Phylogenetics and Evolution. 158: 107091. 1. mai 2021. doi:10.1016/j.ympev.2021.107091. 
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

Autoritetsdata