Coturnicini
Denne artikkelen vil ta for seg Coturnicini, et tema av stor relevans i dag som har skapt omfattende debatt og spørsmål på ulike områder. For å gi en bred og berikende visjon om dette emnet, vil ulike aspekter bli analysert som vil tillate oss å forstå dets betydning og innvirkning på samfunnet. Gjennom informasjonen som presenteres er det ment å generere en kritisk og reflektert analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om Coturnicini og oppmuntrer til refleksjon over dens innvirkning på dagens virkelighet.
| Coturnicini | |||
|---|---|---|---|
 Vaktel (Coturnix coturnix)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coturnicini Reichenbach, 1848 | |||
| Synonymi | |||
| Tetraogallini | |||
| Populærnavn | |||
| (ikke navngitt) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | hønsefugler | ||
| Familie | fasanfamilien | ||
| Underfamilie | Pavoninae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 54 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Afrika, Eurasia og Australasia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Coturnicini er et tribus med hønsefugler i fasanfamilien og inngår i underfamilien Pavoninae.[1] Gruppen inkluderer ni slekter og mer enn 50 arter, spredt ut over Afrika, Eurasia og Australasia. Kun to av slektene inkluderer arter som lever i Europa, Coturnix og Alectoris. Bare vaktel (Coturnix coturnix) hekker begrenset i Norge, men også den regnes som sjelden her.
Dette er bakkekjære fugler, som heller går, løper og hopper rundt på bakken enn å fly. Habitatet er overveiende terrestrisk, men variert. Mange av artene har sterke preferanser til tørre og semi-tørre habitater i sørvendte fjellskråninger, ofte med flekkvis vegetasjon bestående av ulike sorter gress, urter og busker. Artene er i hovedsak planteetere, selv om noen også kan spise litt insekter og av og til små virveldyr.
Inndeling
Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[2][3][4]
- Galliformes, hønsefugler
- Phasianoidea, fasanfugler
- Phasianidae, fasanfamilien
- Pavoninae
- Pavonini, påfugler (5 slekter)
- Polyplectronini, (påfuglfasaner) (3 slekter)
- Gallini, (7 slekter)
- Coturnicini, (9 slekter, 54 arter)
- Tetraogallus, kongehøns (5 arter)
- Ammoperdix, (2 arter)
- Synoicus, (4 arter)
- Margaroperdix, (monotypisk)
- Coturnix, vaktler (6 arter)
- Alectoris, steinhøns (7 arter)
- Perdicula, (4 arter)
- Ophrysia, (monotypisk)
- Pternistis, (afrikanske frankoliner) (24 arter)
- Pavoninae
- Phasianidae, fasanfamilien
- Phasianoidea, fasanfugler
Referanser
- ^ a b R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021) «A phylogenomic supermatrix of Galliformes (Landfowl) reveals biased branch lengths». Molecular Phylogenetics and Evolution. 158: 107091. 1. mai 2021. doi:10.1016/j.ympev.2021.107091.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
- (sv) Coturnicini hos Dyntaxa
- (en) Coturnicini hos Fossilworks
