I dag er Cotonou-avtalen et høyaktuelt og aktuelt tema som vekker oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Det er et tema som ikke etterlater noen likegyldige, siden dets konsekvenser kan være svært betydelige på ulike områder av samfunnet. Av den grunn er det viktig å gå dypere inn i Cotonou-avtalen for å forstå virkningen og generere en informert debatt om den. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Cotonou-avtalen, fra opprinnelsen og utviklingen til dens mulige implikasjoner i fremtiden. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver på Cotonou-avtalen med mål om å berike kunnskap og gi en mer komplett og global visjon om dette temaet.
Cotonou-avtalen er en traktat om politisk, økonomisk og sosial utvikling mellom Den europeiske unionen og 78 av de 79 ACP-landene i Afrika, Karibia og Stillehavs-regionen.
Avtalen ble signert i juni 2000 i Cotonou, den største byen i Benin, av 78 ACP-land (Cuba signerte ikke) og femten medlemsland i EU. Cotonou-avtalen trådte i kraft i 2003, og er den nyeste avtalen i utviklingssamarbeidet mellom ACP og EU.
Cotonou-avtalen tar sikte på å redusere og etter hvert utslette fattigdom, bidra til bærekraftig utvikling og gi ACP-landene gradvis adgang til verdenshandelen. Den reviderte Cotonou-avtalen handler også om kamp mot straffeunndragelse og om å fremme rettferdighet gjennom Den internasjonale straffedomstolen.