I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Corvara, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert analyse av dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens innvirkning på ulike områder av samfunnet, vil vi fordype oss i en reise der vi vil ta opp dens mange fasetter. Gjennom kombinasjonen av historiske data, aktuelle teorier og konkrete eksempler har vi som mål å tilby en helhetlig visjon som tillater en grundig forståelse av betydningen av Corvara i dagens samfunn. Enten det er en person, et konsept, en date eller et annet element av interesse, er vårt formål å gi leseren de nødvendige verktøyene til å fordype seg i den fascinerende verdenen til Corvara og forstå dens relevans i dag.
Corvara | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Region | ![]() | ||
Provins | Sør-Tirol | ||
Distrikt | Pustertal|Puster | ||
Status | Kommune | ||
Postnummer | 39033 | ||
Retningsnummer | 0471 | ||
Areal | 38,92 kvadratkilometer[1] | ||
Befolkning | 1 396[2] (2023) | ||
Bef.tetthet | 35,87 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 1 568 meter | ||
ISTAT-nummer | 021026 | ||
![]() Corvara 46°32′58″N 11°52′27″Ø | |||
Corvara (italiensk Corvara in Badia) er den øverste kommunen i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 91 % av de ca. 1352 (2013) innbyggerne snakker ladinsk, resten tysk eller italiensk.
Corvara ligger i umiddelbar nærhet av to viktige fjellpass, Freapasset (2121 moh.) mot Gherdëina i vest og Campolongopasset (1875 moh.) mot Fodom i syd. Corvara grenser til Sellamassivet i sydvest (3152 moh. i Piz Boe) og Pözgruppa i nord (opptil 2665 moh. i Sassongher).
Corvara er den mest turistiske kommunen i Val Badia og kan bl.a. by på diverse hoteller og restauranter. Både ski-, vandre-, klatre- og sykkelturisme er av betydning. Syklister passerer Corvara på «Sellaronda», dvs. runden rundt Sellamassivet.
Kommunen består av de to landsbyene Corvara og 'Calfosch. Kirken i Corvara stammer fra gotikken. Området ble befolket fra Gherdëina i løpet av det 10. århundre.